Olav Fjalestad talte og kom med følgande tyding av tungetale:
Det strømmer fremdeles en bekk ut fra helligdommen. Har du sett det, jeg har gått med målesnoren. Jeg ønsker du skal se jeg går der. Og når jeg måler, så måler jeg for deg, for at du skal vade videre. Og vit, jeg stopper ikke, men jeg har et ønske, det er at du skal få oppleve den rikdom og fylde det er for den som tror på meg.
Vit at slik som det var ved dobbelt-bekken, der hvor jeg gikk med målesnoren, der hvor jeg ledet, de kunne få lov å gå tilbake og se det som vokste på bekkesiden. Og vit at det er når du får kjenne dette at det er jeg som virker i deg, at det skjer noe. Derfor vit at det er gjennom mitt ord, ved den Hellige Ånd, som jeg kan få utrette noe i ditt liv. Derfor (ha håp)? til meg og regn med dette, at fremdeles skjer det ikke ved hær, ikke ved makt, men ved min Ånd. Derfor, når jeg drar og kaller deg innpå den smale veien, vit at den veien, den fører til livet også for deg.
Verden og dens lyst forgår. Men vit at det er ikke verden jeg har tiltenkt dere. Her skal dere være fremmede og utlendinger. Men jeg har gått bort for å berede dere et sted. Snart så kommer jeg igjen for å ta dere til meg, for at dere skal være der hvor jeg er. Derfor, vit at de dagene du ennå har igjen, det er forberedelses-dagene til når du skal tåge inn og du skal være med og prise meg gjennom evigheters evighet.
M40. Onsdag 7.8.96.
Velsigning frå himmelen ved trua på Jesus. 