Misjon i Russland.
Oddleif Wahl fortalde om koleis han starta ein misjonsorganisasjon for å misjonere i Russland og fortalde og viste lysbilde frå misjonsarbeidet. Han brukte det tekniske anleggetogså til å spele kristne sangar, så det leie lovsangen vår.
Han fortlade om ein russar som heitte Ivan og som hadde fått den tanken at han skulle vitne for Putin. Han visste om eit alpinanlegg som han brukte og stod klar ved sida av bakken. Han brukte å ha tryggings vakter både foran seg og bak seg, ned bakken, dei dei bak hadde visst ramal, så han vart ståande og vente. Det klaffa akkurat slik at Ivan fekk gå bort til han å vitne for han og gi han ein Bibel. Så rende dei saman ned. Når dei nådde igjen dei fremste tryggingsvaktene, fekk dei noko å «stusse på», men etter ei kort avklaring med Putin fekk han no berre gå.
Denne gangen hadde Oddleif med seg ein hjelpar som også sa nokre ord. Han førtidspensjonerte seg for å forkynne evangeliet, førebels tærer han på formua, inntil han får pensjonen. Oddleif og kansje hjelparen også blir her no i to veker, så det vert møte på Fiskå neste søndag og på Åheim søndagen deretter.
Tale ved Oddleif.
Etter å ha tala om misjon i Russland, så er no sjølvsagt krigen i Ukraina brennaktuell, så Eilif kommenterte det ved å refererte til Matt.24,1-8 og14.
Matt.24,1 Så gjekk Jesus bort frå templet. Då han var på veg ut, kom læresveinane til han og peika på tempelbygningane. 2 Men han sa: «Sjå alt dette! Sanneleg, det seier eg dykk: Her skal det ikkje liggja att stein på stein; alt skal rivast ned.»
3 Sidan, då han sat på Oljeberget og læresveinane var åleine med han, spurde dei: «Sei oss: Når skal dette henda? Og kva er teiknet på di atterkome og verdsens ende?»
4 Jesus tok til ords og sa:
Ta dykk i vare, så ingen fører dykk vilt! 5 For mange skal koma i mitt namn og seia: «Eg er Messias.» Og dei skal føra mange på villspor. 6 De skal høyra om krig, og det skal gå rykte om krig. Sjå til at de ikkje lèt dykk skræma! For dette lyt henda; men enno er ikkje enden komen. 7 Folk skal reisa seg mot folk og rike mot rike, og det skal vera hungersnaud og jordskjelv mange stader. 8 Men alt dette er berre dei fyrste føderiene.
9 Då skal dei forråda dykk, driva dykk ut i trengsle og slå dykk i hel. Ja, alle folk skal hata dykk for mitt namn skuld. 10 Mange skal då falla frå, og dei skal svika kvarandre og hata kvarandre. 11 Mange falske profetar skal stiga fram og føra mange vilt. 12 Og av di lovløysa har vorte så stor, skal kjærleiken kolna hjå dei fleste. 13 Men den som held ut til enden, han skal verta frelst. 14 Og evangeliet om riket skal forkynnast i heile verda til vitnemål for alle folkeslag, og då skal enden koma.
Ja, dette er no aktuelt for korona-pandemien også.
Tungetale ved Ingelin, tyding ved Oddleif.
Se, jeg gjør noe nytt, sier Herren, nå skal det spire fram og skal du ikke oppleve det? Det er en lengsel i deres hjerter, sier Herren og jeg ser deres lengsel etter fornyelse og forfriskning. Og vit at deres hjelp kommer fra Herren, himmelen og jordens skaper. Og jeg har bøyd meg ned for å lytte til ditt rop, jeg har bøyd meg ned for å høre hva du hvisker og hva du roper, når ingen andre hører. Jeg har bøyd meg ned for å høre din desperate bønn om hjelp og jeg har kommet for å lytte, men jeg er også kommet for å gjøre, sier Herren. Og du skal vite det at dine bønner er ikke bedt forgjeves, dine rop er ikke ropt forgjeves, men jeg har hørt dem og jeg vil svare, sier Herren. Derfor skal du fortsette holde blikket festa på meg. Du skal fortsette å være fokusert, midt i en urolig tid. Hold blikket på det som er der oppe, der hvor Jesus siter ved Faderens høyre hånd. Og du skal vite at jeg som har begynt et verk i dere, jeg skal fullføre det, sier Herren. Jeg skal fullføre det, for jeg begynner ikke med noe og avslutter det før tiden. Men jeg skal fullføre det verket jeg har begynt og du skal få være en del av det, sier Herren. Amen.
Se deg ikkje engstelig omkring når hav og brenning bruser. Se deg ikke engstelig omkring når du hører om krig og rykter om krig. Se deg ikke engstelig omkring når du hører om jordskjelv og pest og alt det vonde som skjer på jorden, men se forbi dette, se hen til meg, jeg som har kjøpt deg fri fra syndens og dødens forbannelse. Jeg vil at du skal se forbi alt dette og vite at du har et ankerfeste som er trygt og som er sikkert og som når inn i det aller helligste. Du er ikke bare en borger på jorda, men du er en borger av himmelen og ditt ankerfeste er hos meg, sier Herren. Derfor skal du ikke bare se på det som skjer og bli engstelig og forferdet, men løft ditt blikk, for forløsningen stunder til. Og jeg ser deg og jeg hører deg og jeg skal gi deg fred, sier Herren, min fred, ikke den fred som verden gir, men min fred som overgår all forstand. Den skal innta og bevare ditt hjerte, slik at du kan bli bevart og stå imot det vonde, midt i denne tiden, så skal ditt hjerte bevares, for jeg gir deg av min fred, sier Herren. Amen.
Aktuelle bibelvers.
Jer.31,31 Sjå, dagar skal koma, seier Herren,
då eg gjer ei ny pakt
med Israels ætt og Judas ætt,
32 ei pakt som er annleis
enn den eg gjorde med fedrane deira,
den gongen eg tok dei i handa
og førte dei ut or Egypt,
den pakta med meg som dei braut,
endå eg var deira rette herre, seier Herren.
33 Nei, såleis er den pakta eg vil gjera
med Israels-folket i dagar som kjem,
lyder ordet frå Herren:
Eg vil leggja mi lov i hugen deira
og skriva henne i hjarta deira.
Eg vil vera deira Gud,
og dei skal vera mitt folk.
34 Då skal ingen lenger
læra sin neste og sin bror
og seia: «Kjenn Herren!»
For dei skal alle kjenna meg,
både små og store, seier Herren.
For eg vil tilgje deira misgjerning
og aldri meir koma deira synd i hug.
Jesaja.43,15 Eg er Herren, dykkar Heilage,
Israels skapar, dykkar konge.
Sjå, eg skaper noko nytt
16 Så seier Herren,
han som gjorde veg gjennom sjøen,
ein stig i det veldige vatnet,
17 som førte hestar og vogner,
hær og hovdingar uti.
Der vart dei liggjande og reiste seg ikkje,
dei slokna som ein veik.
18 Tenk ikkje på det som hende før,
gjev ikkje akt på det som eingong var!
19 Sjå, eg skaper noko nytt.
No gror det fram.
Merkar de det ikkje?
Ja, eg legg veg i øydemarka
og stigar i den aude hei.
20 Dyra på marka skal æra meg,
både sjakalar og strutsar.
For eg gjev vatn i øydemarka,
lèt elvar renna i den aude hei,
så mitt utvalde folk kan få drikka.
21 Det folket eg har skapt meg,
skal forkynna min pris.
Salme.42, 2 Liksom hjorten stundar
etter rennande bekker,
såleis stundar mi sjel
etter deg, min Gud.
3 Mi sjel tyrstar etter Gud,
etter den levande Gud.
Når skal eg få koma
og stiga fram for hans åsyn?
Salme.121,1 Ein song til festferdene.
Eg lyfter mine augo til fjella:
Kvar kjem mi hjelp ifrå?
2 Mi hjelp kjem frå Herren,
han som skapte himmel og jord.
3 Han lèt ikkje foten din vera ustø,
din vaktar blundar ikkje.
4 Nei, han blundar ikkje og søv ikkje,
Israels vaktar.
5 Herren er din vaktar,
Herren er din skugge,
han er ved di høgre hand.
6 Sola skal ikkje stikka deg om dagen
og månen ikkje skada deg om natta.
7 Herren skal vara deg frå alt vondt
og verna om ditt liv.
8 Herren skal vara din utgang og din inngang
frå no og til evig tid.
2.Kor.11,2 For eg brenn av omsut for dykk, som Gud sjølv. Eg har trulova dykk med Kristus, og berre med han, så eg kan føra dykk fram for han som ei rein møy. 3 Men eg er redd at liksom ormen dåra Eva med sine svikråder, såleis skal òg tankane dykkar førast på avvegar, bort frå den ærlege og reine truskapen mot Kristus. 4 For de toler det svært så godt at nokon kjem og forkynner ein annan Jesus enn den vi har forkynt, eller at de får ei anna ånd enn den de har fått, eller eit anna evangelium enn det de har teke imot.
Heb.12,1 Når vi har så stor ei sky av vitne ikring oss, så lat oss leggja av alt som tyngjer, og synda som har så lett for å hanga ved oss, og med tolmod fullføra det laupet som er lagt framfor oss, 2 med augo feste på han som er trua sin opphavsmann og fullendar, Jesus. For å få den gleda som venta, tolte han krossen utan å bry seg om vanæra, og no har han sett seg på høgre sida av Guds kongsstol. 3 Ja, tenk på han som heldt ut ein slik motstand frå syndarar, så de ikkje skal trøytna og verta motlause.
Kol.3,1 Er de då oppreiste med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sit ved Guds høgre hand. 2 Lat hugen dykkar vera vend til det som er der oppe, ikkje til det som er på jorda. 3 De er då døde, og livet dykkar er løynt med Kristus i Gud. 4 Men når Kristus, vårt liv, openberrar seg, skal de òg openberrast i herlegdom saman med han.
Fil.1,6 Og eg er viss på at han som tok til med ei god gjerning i dykk, skal fullføra henne – heilt til Jesu Kristi dag.
Heb.6, 18 Med to ting som ikkje kan endrast, lovnad og eid – og Gud kan ikkje lyga – skulle vi ha ei sterk trøyst, vi som har gripe den vona som ligg framfor oss og såleis søkt berging. 19 Denne vona er eit trygt og fast anker for sjela. Det når innom forhenget i heilagdomen, 20 dit Jesus gjekk inn og opna vegen for oss, han som til evig tid har vorte øvsteprest på Melkisedeks vis.
1.Pet.1,18 De veit at det ikkje var med forgjengelege ting, sølv eller gull, de vart frikjøpte frå det tome livet de arva frå fedrane; 19 det var med Kristi dyre blod, blodet av eit ulastande og lytelaust lam. 20 Han var etla til dette før verda vart skapt, og for dykkar skuld har han vorte openberra i dei siste tider. 21 Ved han er de komne til tru på Gud, som reiste Kristus opp frå dei døde og gav han herlegdom. Difor er trua dykkar òg von til Gud.
Fil.4,4 Gled dykk i Herren alltid! Atter vil eg seia: Gled dykk! 5 Lat alle menneske få merka kor gode og milde de er! Herren er nær! 6 Gjer dykk inga sut for noko! Men legg alt de har på hjarta, fram for Gud i bøn og påkalling med takkseiing. 7 Og Guds fred som går over alt vit, skal vara dykkar hjarto og tankar i Kristus Jesus.
8 Elles brør: Alt som er sant, alt som er gjævt, alt som er rett, alt som er reint, alt som er verdt å elska og akta, all god gjerning og alt som rosverdig er, legg vinn på det! 9 Det som de har lært og teke imot, det som de har sett og høyrt av meg, gjer det! Så skal fredens Gud vera med dykk.
S.O.4, 20 Lyd på det eg seier, son min,
vend øyra til og høyr mine ord!
21 Slepp dei aldri ut or syne,
gøym dei djupt i hjarta!
22 For dei er liv for den som finn dei,
og helsebot for heile kroppen.
23 Ta vare på hjarta framfor alt du tek vare på,
for livet går ut frå det.
S.O.5,15Drikk or din eigen brunn,
rennande vatn or di eiga kjelde!
16 Lat ikkje kjeldene dine renna ut på gata,
bekkene dine strøyma på torg og plassar!
17 Du skal ha dei heilt for deg sjølv
og ikkje dela dei med andre.
18 Då skal kjelda di vera velsigna.
Gled deg over din ungdoms kone,
19 den elskelege hind, den yndefulle gasell!
Fryd deg støtt ved hennar barm,
lat alltid hennar kjærleik gjera deg ør!
Kommentar.
Aktuell sak.
Mi sak er framleis aktulle. I dette møtet er også misjonen i Russland aktuell sak. Då er sjølvsagt krigen i Ukraina også aktuell sak. Men eg skal behalde den åndelege og rasjonelle innsikta opg gjere bruk av den. Ja, det er no slik vi skal bere frukt i denne verda.
I haust sa Jesus at når året er omme og om han enno ikkje har henta meg, så skal eg få sjå tilbake på merkesteinar i mitt liv, noko som har vore viktig for meg altså. Eg heldt fram med å skrive møtereferat, men som vnaleg venta eg med å legge det ut på bloggesida til dess der kom ein ny bodskap gjennom tyding av tungetale. Det skjedde først på nyåret, så då delte eg det opp:
2021. Haust-møter. Sion Åheim. – Sivert’s Speakers’ Corner (blessingsfromheaven.news)
Sjå ikkje på det det du ikkje har, men løft blikket og sjå på det du har, det du evner og er god på. Bruk det Jesus har gitt deg.
På møtet i januar var det nattverd og Jesus sa vi skulle gjere det til minne om han. Ja, for han gjer Faderen kjend for oss, han er Guds Ord og den Heilage Ande openberrar det for oss, så vi innser at han er sanninga som set oss fri frå trældomen under synda og avgudane, slik frir han oss frå forbanninga. Vi ser han ikkje fysisk, så vi er heilt avhengige av at den Heilage Ande openberrar han for oss som vår frelsar og Herre. Då må vi vende blikket opp til han.
22.8.2021. sa Jesus til meg:
«Se ikkje på alt det som ikkje du har, sier Herren. Men løft blikket og se på hva du har. Og hva dine evner, hva du er god på. Og gå ut på det du har og bruk det jeg har gitt deg. Og jeg skal sette deg over større ting, sier Herren, bare du er lydig og gå på det du har fått. Du synest det er ringe, sier Herren, men det er ikkje det, sier Herren. Bruk det du hev fått, jeg vil oppmuntre deg, løft blikket og se. Se, jeg står for døren endå og banker og det er mange som skal få oppleve meg, sier Herren, gjennom deg. Ja, løft blikket ditt og se, se deg omkring, du skal få se meir enn det du tror. Amen.»
Når eg ser rundt meg, blir det vel for ein store del å sjå på det som eg ikkje har, men når eg ser opp til han, så blir det å sjå på det som han har gitt meg. Og så skal eg sjå på det som eg har gode evner for. Ja, eg har nyst skrive om at når eg byrja på ungdomsskulen, vart det klart at eg hadde gode evner for matematikk. Den er ikkje synleg for det fysiske auget og det er heller ikkje den Anden som han har gitt oss frå himmelen, Sanningens Ande. Så dette går godt i hop. Mitt talent for matematikk er ei naturleg medfødt evne som går godt i hop med den Anden Gud gjev meg frå himmelen. Når eg var ung merka eg at kjærleiksforholdet mellom Kristus og hans brud var født i meg ved den Heilagbe Ande, så for meg gjaldt det kjærleiksforholdet mellom mann og kvinne. Så eg hevdar det er ein lovsong som Gud har lagt ned i meg ved den Heilage Ande. Det er ei nådegåve han har gitt meg og den skal eg bruke. Den Heilage Ande let meg få kjenne at Jesus lever i mitt hjerte. Han bur i det høge og heilage og hos den som er broten og nedbøygd i ånda. At han bur i det høge og heilage er årsaka, når vi audmjukar oss for han, får det som konsekvens at vi får oppleve at han bur hos oss og i oss. Han er med oss og når vi vender oss til han og bøyer oss for han, får vi merke det og kjenne det. Vi må forså kva som er årsak og kva som er verknad, så vi ikkje prioriterer intraspeksjon, men prioriterer å sjå opp til han, vende hugen opp til han, ha hug på det som han gir oss frå det høge. Eg skal lovprise Gud med den lovsongen han har lagt ned i meg, det er ei nådegåve. Eg hevdar det er å lovprise han med vitet, så det høver med mitt talent for matematikk. Det verkar som om eg ved Anden får hjelp til å bruke mitt naturtalent, sansen for matematikk, ved at eg frå harmoni mellom hjerte og hjerne. Så eg lovpriser Gud for at han frelser kvinna i von om at han gir meg ei frelst kvinne til kone.
Så i det siste har eg tenkt på korleis eg bad for henne Virtuella og takka Gud for at han frelste henne, når eg gjekk på gymnaset og når eg byrja å studere. Ho lovpriste Gud og Lammet for frelsa, det gjorde ho rett i og eg hevdar at det gjer ho framleis rett i. Når eg tenkte slik, verka det for meg som om eg vende meg i ei anna retning, ikkje så at eg vende meg til noko rundt meg, men det er psykologisk og det er i forhold til min eigen kropp, så verka det som om eg vende meg meir til høgre. Eg forstår det slik at det har å gjere med at kroppen min er eit tempel for den Heilage Ande. Elles er det å minne meg sjølv om den opplæringa eg fekk i Guds Ord medan eg var ung, her på Sunnmøre, erkjenne at den var rett.
Eg har fortalt at Gud openberra henne Virtuella for meg som sitt barn, fødd av vatn og Ande og det som er født av Anden er ånd. Gud skaper noko som er fullkome og evig og det er det vi skal ta sikte på. Vår fysiske og biologiske kropp er ikkje fullkomen, den er forgjengeleg. Men vi skal la Anden råde i vår døyelege lekam og jage mot det fullkomne.
Eg skal glede meg i Herren, så vil han gi meg det som mitt hjerte attrår.
Sidan det var møte om misjonen i Russland og krigen i Ukraina var aktuell sak, tenkte eg på mitt møte med med den ukrainske jenta som eg har kalla Polyester, (sjå kommentaren til møtet 27.6.2021). På ei forelesing i biologi hausten 2014 kjende eg meg tiltrekt av henne, av kroppen hennar. Eg følte at eg likevel var dreven av den Heilage Ande, men var klar over at her måtte eg vere litt forsiktig. I kveldsbøna mi sa eg det til Herren og på neste søndags-møte, svarde han meg slik, bodskapen 12.10.2014A:
«Ja, seier Herren, eg har sagt i mitt Ord, at du skal fryde deg og glede deg i mi frelse. Gled deg i meg, seier Herren, så skal eg gje deg kva ditt hjerte attrår. Ver ikkje opptatt med det som er rundt deg, sjå deg ikkje om, verken til høgre eller venstre, men ha ditt blikk festa på meg, seier Herren. Ver oppteken med det som er der oppe. Eg har jo sagt i mitt ord, er de oppreist med meg, då skal de søke det som er der oppe. Men eitt er nødvendig, seier Herren, det er å verte fylt av min Ande, fylt av mi salving og kraft i denne tida. For sjå, den vonde, han står dykk imot. Men med mi kraft og mi salving, så skal de vinne meir enn siger, seier Herren. For sjå, den ånd som bor i deg, den er sterkare enn den som er i verda.»
Det fekk meg til å tenke på den åndelege åpenberringa eg fekk når Jesus openberra seg for meg og henne Reella og tidlegare for meg og henne Virtuella. Det var Gud som openberra si frelse for oss i Kristus, så eg takka han for det. No vende eg igjen blikket opp og til høgre, for å erkjenne at Kristus var Herre over min kropp og det hadde å gjere med at eg takka han for at han openberra seg som frelsar og Herre for meg og henne Virtuella når vi var unge. Så vende eg merksemda litt meir ned til venstre og bad for henne Reella slik som tidlegare, eigentleg bad eg om å få henne til kone, bad Gud gi meg hjelp i form av ei kone, så eg kunne få bruke henne som ei nådegåve altså, ja, for å lovprise Gud med vitet. Då kom denne bodskapen gjennom tyding av tungetale, der han altså sa at han hadde høyrt mi bøn.
Gud bur i det høge og heilage og hos den som er broten og nedbøygd i ånda, han vill vekke ånda til liv hjå dei bøygde og hjarta til liv hjå dei knuste (Jes.57,15). Han ville utgyte sin Ande over alt kjøt (Joel.3). Og Paulus sa at vi skulle la Anden råde i vår døyelege lekam (Rom.6,12….., Rom.8,1…). Vi skal ikkje verken sjå oss ikring eller drive intraspeksjon, for å prøve å få det til, men tenke slik at ved trua på Kristus er vi krossfesta med han og i dåpen gravlagde med han. Der er vi også oppreiste med han og derfor skal vi vnede hugen opp til han og ta imot det som han gir oss frå det høge. Han gir oss ånd og liv frå himmelen og Anden herleggjer og openberrar han for oss som vår frelsar og Herre. Så vi skal vende hugen og blikket opp til han, der han sit ved Faderens høgre hand i himmelen. Han har fått makt over alt som menneske heiter, Gud reiste han opp frå dei døde og sette han ved si høgre hand i himmelen, Han utgytte sin Ande over oss og slik har han fått makta over oss, slik har han fått makta over kroppane våre. Vi vender blikket opp til han og lovpriser han som vår frelsar og Herre. Slik innstiller vi oss på å lyde han. Han gir oss ånd og liv, slik at det er han som lever i oss. Det gjer vi rett i å innsjå. Men årsaka er at han lever i det høge og heilage, når vi audmjuker oss for han, vert verknaden at den Heilage Ande let oss få kjenne at han lever i oss. Derfor må vi prioritere å løfte blikket opp til han, ja feste blikket på han.
Hausten 1985 sa Jesus til meg: «Den lovsongen eg la ned i deg, den er din og den skal vere din i all æve, i djupet av deg, der er den. Og den pakta du inngjekk med meg, den står ved lag og skal stå fast i all æve.» Det minna meg om korleis eg bad for henne Virtuella når eg gjekk på gymnaset. Eg merka at eg byrja å verte glad i henne, så eg erkjente for Gud at hans kjærleik var mellom oss og den var rett, same enten ho ville seie ja til mitt frieri eller ikkje. Med den vedkjenninga opna eg meg endå meir for denne kjærleiken og fekk ei ny fylde av den Heilage Ande. Eg opplevde det som at ho var i Guds hand og han la henne i mitt hjerte eller i djupet framfor meg. No talar eg om henne som fødd av Anden og det som er født av Anden er ånd. Så slik openberra Gud henne for meg som det vidunderlege barnet han fødde henne til og eg vart så glad i henne.
Rom.5,5 Og vona gjer ikkje til skammar, for Guds kjærleik er utrend i hjarto våre ved Den Heilage Ande som han har gjeve oss.
Ho spelte gitar og lovpriste Jesus som sin frelsar og Herre og ho var med i Tensing og sang lovsongar i kyrkja. Og eg skulle då ikkje ha dårleg samvit for denne kjærleiken, så siste året på gymnaset inngjekk eg eit godt samvits pakt med Gud, med grunnlag i Jesu oppstode frå dei døde. Han som byrja den gode gjerning i oss, han skal også fullføra den, så då blir det rettfor henne å halde fram med å lovprise Gud og Lammet for frelsa, slik som når vi gjekk på gymnaset og det det blir rett for meg også.
1.Pet.3,18 For Kristus døydde for synder, éin gong for alle. Han som var rettferdig, leid for urettferdige, så han kunne føra dykk fram til Gud. Han døydde lekamleg, men vart levandegjord ved Anden, 19 og slik gjekk han bort og forkynte for åndene som var i fangenskap. 20 Det var dei som hadde vore ulydige i Noahs dagar, den gongen Gud i sitt langmod venta medan arka vart bygd. I henne vart nokre få menneske, åtte i talet, frelste gjennom vatn, 21 det som no frelser dykk i sitt motbilete, dåpen. Dåpen er ikkje ei reinsing frå ytre ureinskap, men eit godt samvits vedkjenning til Gud, med grunnlag i Jesu Kristi oppstode – 22 han som fór opp til himmelen og no sit ved Guds høgre hand, etter at englar og makter og krefter er han underlagde.
Etter gymnaset reiste eg på tråling og kom heim att ut på seinsommaren. Då bad eg Gud om å få komme inn i eit slikt kristent fellesskap som eg var i når eg gjekk på gymnaset og så bad eg spesielt om å få møte igjen henne. Og han leia meg til universitetet i Bergen og der møtte eg henne igjen ein av dei første dagane. Gud openberra si frelse for oss i Kristus og slik openberra han henne for meg som sitt barn, fødd av vatne og Ande. Og det var no det fullkomne som eg altså skulle ha som siktemål. Fordi Kristus er fullkommen og hans frelseverk er fullført og fullkome. Eg lovpriste Gud for at han hadde frelst henne og det høver med Descartes rasjonalitet og slik høver det med mitt talent for matematikk. Eg opplevde det som at Jesus minna meg om dette med den bodskapen som kom 30.1.22:
«Mine barn, som jeg elsker, som jeg har gitt mitt liv for, jeg ønsker at dere skal være hellige og rene liksom jeg er hellig og ren, sier Herren. Jeg ønsker at det liv som jeg har kallt dere til, skal være et liv som dere kan være – som jeg kan være stolt av. Jeg ønsker at det liv dere lever her i verden, skal være et liv hvor jeg bestemmer, et liv hvor jeg taler til dere og gjennom dere. Jeg ønsker at dere skal leve her i denne verden og også vite at dere er ikke av denne verden. For jeg har tatt dere ut og gitt dere et nytt liv, et nytt hjerte, og dere er nye skapninger i meg, sier Herren. At dere har fått en ny identitet. Derfor skal du ikke se på deg sjølv og dine egne mangler, din egen ufullkommenhet. Men du skal se på meg, for se, jeg gjør alle ting nye. Se jeg gjør alle ting nye, sier Herren. Også i ditt liv. Derfor skal du vende deg bort fra det som ikke gir frukt, du skal vende deg bort frå det tomme snakk, du skal vende deg bort fra ugudelighet. Så skal du vende deg til meg og se opp på meg og jeg skal virke i deg og gjennom deg, som bare jeg kan gjøre, sier Herren.
Se, jeg vet om dine gjerninger, jeg vet at du har liten styrke, jeg vet at du har trådt feil. Men jeg vil at du nå skal se på meg, se, jeg har sett foran deg en open dør, sier Herren. Og den døren skal du gå inn igjennom, jeg inviterer deg på nytt til å gå inn gjennom opne dører. Jeg inviterer deg på nytt til å gå videre med meg, sier Herren. Og løpet er ikke fullført enda, du har ikke kommet til veis ende. Men du skal jage mot målet, mot den seierspris som jeg har kallt deg til, sier Herren. For det er en seierspris jeg har kallt deg til, ikke en nederlagspris, men en seierspris. Og derfor skal du ha målet i sikte, du skal ha min ånd i ditt hjerte og være bevisst på at jeg vil bruke deg, jeg vil tale til deg. Og du skal få se noe som du ikke har sett på lenge, du skal få se at jeg kaller på de ufrelste, jeg kaller på bønnebarna, jeg vil igjen skape nytt liv i ditt hjerte, men også i de som enno ikke kjenner meg. Og du skal få se at det er bare en måte å komme til tro på, det er at mitt namn holdes høyt, mitt namn proklameres. Og når jeg blir opphøyet, så skal jeg dra alle til meg, sier Herren. Halleluja.»
Vi skal ikkje elske verda, men Gud elskar henne og det gjer han gjennom Kristus og hans kyrkje, dermed gjennom oss. Vi skal ikkje ha hug på noko som er på jorda, berre på det som er oppe med Jesus, vi skal ta imot den Anden og det livet han gir oss frå himmelen. Korleis kan vi då få det som kroppen treng her på jorda. Og spesielt når eg vil han meg ei kone, då vil eg sjølvsagt ha kroppen hennar, men korleis kan eg få den, når eg berre skal ha hug på det som er der oppe, det åndelege og fullkomne? Våre fysiske og biologiske kropper er då ikkje fullkomne. Så om eg skal vente til eg når fram til det fullkomne, kan det verke som om det aldri vert noko av. Og det er vel konklusjonen når eg møter ei stengd dør. I filosofihistoria og kyrkjehistoria ser vi at det er mange som meiner at det åndelege, evige og fullkomne får vente til etter døden og det kan vere mykje verdsleg maktinterese som utartar seg slik. Så dei lever her på jorda som om det har lite og ingen verdi for dei her og no. Andre fornektar trua og lever som om det ikkje har verdi for dei etter dette jordelivet heller. Men eg trur likevel at interessa for det evige vaknar til live hos mange av dei no.
Men vi kan stole på at Gud har omsorg for oss også for det som kroppane våre treng. Ved den nåden Gud gir meg i Kristus kan eg og skal eg oversjå det ufullkomne, for han gir meg openberring ved sin Ande. Sidan eg har bedt Gud gi meg ei frelst kvinne til kone, blir det primære at ho har fått evig liv, at ho er fødd av Anden og det som er født av Anden er ånd. For vi skal la Anden råde i vår døyelege lekam.
Hausten 1988 oppdaga eg henne Reella og medan eg sat på den store lesesalen øvst (3.etg) i Vilhelm Bjerknes hus, sa eg til Jesus i mitt stille sinn at eg syntest ho var så vakker at dersom eg kunne få henne til kone, så ville eg ha henne. Sjølv om eg ikkje kjende henne og ikkje hadde snakka med henne. Seinare ein gong når eg sat der opplevde eg at den Heilage Ande minna meg om det og dreiv meg til å gå ut og ned og når eg kom ned siste trinna til første etasje, kom ho frå høgre og gjekk rett forbi meg. Då sa eg i mitt stille sinne: «Der er ho». Då fekk eg ei åneleg openberring, det var som om himmelen opna seg og Jesus openberra seg for meg og for henne og sa det same, samtidig som eg sa det: «Der er ho».
Når eg seinare bad for henne, minna Jesus meg om at han såg til hjertet (1.Sam.16,7) og sa at slik som han hadde vore mot meg, ville han vere mot den som eg bad for. Ja, han hadde no snakka med meg og då ville han vel snakke med henne også. Flått. Sidan minna han meg om å vere brennande i ånda, la kjærleikens flamme brenne. Og no bad eg igjen om å få henne kone og Herren har visst høyrt det. Då er det no klart at eg vil ha kroppen hennar, det er no naturleg det. Men det blir altså ved at vi let Anden råde i våre kroppar og då treng vi å sjå med hjertets opplatne auge. Verken min kropp eller hennar kropp er fullkomne, så dersom vi ser etter det fullkomne med våre fysiske auge, så blir det ikkje noko av. Ved syndefallet søkte dei ein kunnskap som skulle gjere dei liksom Gud og så såg dei på seg sjølve og derfor gøymde sei seg for Gud med dårleg samvit. Slik er det altså mange som tenker, så dei stenger både seg sjølve og andre ute frå samfunnet med Gud. Men det er ikkje slik eg og vi tenker, for vi er forsona med Gud på evangeliets grunnvoll. Kristus har sett framfor meg ei open dør og ynsker meg velkommen inn. Han har sagt at eg ikkje skal sjå på meg sjølv eller det som er rundt meg, men sjå på han.
Verte oppbygde til ein åndeleg bygning.
Han kallar meg til å vandre vidare med han, den vandringa har vore både å bevege seg fysisk og åndeleg, gå inn i den himmelske heilagdomen, der han bana vegen for oss. Og det har vore ei intelektuell utvikling. Jau, slik kan eg gå vidare, men eg har ikkje moglegheit til å bevege meg særleg mykje fysisk, det har eg ikkje økonomi til. Men dersom det er so at han gir meg ei kone, som eg skal bruke i kyrkjelyden som ei nådegåve, så skal no ho ver hos meg, både i heimen og i kyrkjelyden. Vi veit og forstår vel at den vonde prøver å dåre og forføre kvinne og dra henne bort ifrå både heim og kyrkjelyd. Men eg skal lovprise Kristus som min frelsar og Herre og soleis nytte meg av at når han vert opphøgje, så vil han dra alle til seg.
1.Pet.2,1 Legg difor av all vondskap, svik og hyklarskap, misunning og baktale, 2 og lengta som nyfødde born etter den ekte, åndelege mjølk, så de kan veksa ved henne til frelsa er nådd. 3 De har då smaka at Herren er god.
4 Kom til han, den levande steinen, som vart vraka av menneske, men er utvald og dyr for Gud. 5 Ver de òg levande steinar som vert oppbygde til eit åndeleg tempel! Ver eit heilagt presteskap og ber fram åndelege offer, som er til hugnad for Gud ved Jesus Kristus. 6 For det heiter i Skrifta:
Sjå, eg legg på Sion ein hjørnestein,
som er utvald og dyrverdig;
den som trur på han,
skal ikkje verta til skammar.
7 Så vert han til ære for dykk som trur. Men for dei som ikkje trur, har den steinen bygningsmennene vraka, vorte hjørnestein, 8 ja, ein støytestein og eit berg til fall. Fordi dei ikkje trur Ordet, snåvar dei – det var dei òg etla til.
9 Men de er ei utvald ætt, eit kongeleg presteskap, eit heilagt folk, eit folk som høyrer Gud til, så de skal forkynna hans storverk, han som kalla dykk ut or mørker til sitt underfulle ljos. 10 Før var de ikkje eit folk, men no er de Guds folk. Før hadde de ikkje fått miskunn, men no har de funne miskunn.
Jesus er den levande steinen som vart hjørnestein, vi veder oss til han og kjem til han og han gir oss ånd og liv frå himmelen, så det vert avgjerande, vi vert levande steinar som vert oppbygde til eit åndeleg tempel. Det han gir oss frå himmelen er fullkome. Då skal vi også møtast fysisk i kyrkjelyden, sjølv om kroppane våre ikkje er fullkomne altså. Det skal vi oversjå, for med rein hug og med hjertets opplatne auge ser vi opp til han og då ser vi fram mot det fullkome.
Vekke nådegåva.
Paulus talte til Timoteus om den trua som var i mor hans og i mormor hans og eg kan godt samanlikne meg med han.
1.Tim.1,1 Med takk til Gud som eg tener med reint samvit, liksom fedrane mine, nemner eg deg støtt i mine bøner, natt og dag. 4 Eg minnest tårene dine, og eg lengtar etter å få sjå deg att; det ville gjera meg hjarteglad. 5 Eg kan ikkje gløyma den ærlege trua di. Denne trua budde i Lois, mormor di, og i Eunike, mor di, og eg er viss på at ho bur i deg òg.
6 Difor vil eg minna deg om dette: Kveik på nytt den nådegåva frå Gud som er i deg, den du tok imot då eg la hendene på deg! 7 For Gud gav oss ikkje ei ånd som gjer motlaus, men ei ånd som gjev kraft og kjærleik og visdom. 8 Du skal ikkje skjemmast ved vitnemålet om vår Herre, og heller ikkje ved meg, som er fange for hans skuld. Men lid vondt for evangeliet, du òg, med den kraft som Gud gjev. 9 Han har frelst oss og kalla oss med eit heilagt kall, ikkje på grunn av gjerningane våre, men etter sin eigen vilje og nåde. Det er den nåden som er oss gjeven i Kristus Jesus frå æva av, 10 og som no har vorte openberra då vår frelsar, Kristus Jesus, kom til jord. Han har gjort døden til inkjes og ført liv og udøyelegdom fram i ljoset ved evangeliet.
Mi mormor var frå Markane, mellom Stryn og Honndalen i Nordfjord. Ho gjekk i skogen og plukka blåbær som ho selde ved å sende det med båten til England. Slik tente ho pengar til å gå lærarskulen, slik finansierte ho det eit stykke på veg. Mor mi fortalde at ho var spesielt flink i matematikk. Ho fekk undervisningspost her i bygda og her fann ho seg ektemann. Han hadde vore nokre år i USA. Pedagogikken var ikkje å banke ungane eller gi dei hardhendt behandling, verken i heimen eller på skulen og det var nok mange på den tida som undra seg over korleis ho som var kvinne likevel klarde å sette seg i respekt hos elevane. Men ho døde av hjerneslag før eg byrja på skulen.
Mor mi lærde meg å be kveldsbøna mi, det var å påkalle Kristus som vår frelsar og Herre, be han frelse våre næraste, be for by bygda, folket og landet. Og så be Fadervår. Eg meiner at slik vart eg kjend med han, ved at den Heilage Ande openberra han for meg altså, så han vart min beste venn. Etter kvart byrja eg å forstå at frelsa var det motsette av å verte dåra og forførd slik som ved syndefallet, så eg byrja å be han frelse menneska frå det og gi meg ei frelst jente til kjæraste og kone. Når eg gjekk på ungdomsskulen merka eg at kjærleiksforholdet mellom Kristus og hans brud var fødd i meg ved den Heilage Ande, så for meg gjaldt det kjærleiksforholdet mellom mann og kvinne. Når eg gjekk på gymnaset byrja å lese meir i Bibelen sjølv og gå på møte på eige initiativ. Då oppdaga eg at det stemte godt med Paulus si lære. Eg byrja å gå på møte i den Frie Evangeliske Forsamling og fekk oppleve at Jesus talte til meg gjennom tyding av tungetale. No var det litt rart å tenke på at han som var min beste venn, når eg var ein liten gutunge, hadde fått all makt i himmelen og på jorda, sat ved Faderens høgre hand og talte til meg frå himmelen.
Denne openberringa av at Jesus er min beste venn og at kjærleiksforholdet mellom han og hans brud er født i meg ved den Heilage Ande, så for meg gjeld det kjærleiksforholdet mellom mann og kvinne, det trur eg er ei nådegåve som han har gitt meg og som eg skal kveike. Så for ei tid tid sidan byrja eg å formulere det slik at eg trur han elska den unge jenta også, som hennar beste venn, hennar gutevenn, lenge før ho er kjønnsmoden, ja, for dette er då suverent over den kjøtlege lyst, suverent over kjønnslysta. Han er ein gut som elskar den unge jenta fordi ho er ei jente og elskar kvinna fordi ho er ei kvinne. Og dette gjer han heilt rett i, for han elskar oss med kjærleiken frå Gud og den er fullkommen. Og når eg ser på han, får eg sjå det slik at han elskar henne gjennom meg og det er viktig og verdifull både for meg og for henne. Det fekk eg oppleve spesielt i forhold til hennen Virtuella og henne Reella, så då tenker eg spesielt slik om dei. Og sidan eg har bedt han gje meg henne Reella til kone, så tenker eg no spesielt slik om henne.
Jesus gir meg det levande vatnet av berre nåde, gratis, utan krav om gjerningar. Slik gir han meg ei kone, så ho vert for meg ei kjelde med levande vatn, som eg får drikke av. Det må no vere fordi ho sjølv har fått innlagt vatn, for det er Gud som er kjelda med det levande vatnet. Kjærastetida er sjølvsagt verdifull for for mann og kvinne og sjølv om det kjønnlege samlivett kjem etter at dei er gifte, ja, sjølv om det ikkje vert ekteskap av det. Anden og livet som Jesus gir oss gjer det endå meir verdifullt og slik vert det verdifullt for kyrkjelyden også. For Kristus vekker kjærleiken i oss og slik vekker han sine nådegåver i oss.
Så vi er på veg mot det fullkomne og så har eg bedt Jesus om å gi meg hjelp i form av ei kone. Men vi har ikkje nått det fullkomne endå, så då kan det vel vere noko som brukar det som argument mot at eg skal få meg ei kone, for kroppane våre er ikkje fullkomne enno. Så vert det brukt som argument for at ein annan mann skal få henne til kone i staden. Som om kroppen hans er fullkommen eller i det minste betre enn min. Og det vert det gjort religion og politikk ut av? Kva er dette for noko? Så når vi søker det fullkomne, blir det splitting mellom kropp og sjel.
Psykoanalyse og erfaringsbasert psykologi som alternativ til evangeliet. Empirisme som motsetnad til rasjonalitet.
Evangeliet er den beste psykologiske metode. Psykoanalyse og erfaringsbasert psykologi kan sikkert brukast til å hjelpe folk, også til å komme inn på evangeliets vei, men det kan sikkert også brukast til å leie dei bort frå evangeliets vei, det kan verte konkurrerande metode, ved at dei som brukar metodene konkurrerer. Dette kan også forståast som motsetnaden mellom empiri og rasjonalitet og der kan ligge mykje maktinteresse bak. Som realist er eg klar over at matematikken har sine metode og den naturfaglege metoda er hypotetisk deduktiv, så den har både rasjonaliet og empiri. Så eg har ofte lurt på korleis det har seg at det likevel er så mange som opponerer mot rasjonaliteten. Men det har seg nok slik at verda er fiendtleg til Gud, den gjer opprør.
For 6 veker sidan (heilt i slutten av januar altså) var det ein psykolog, som driv erfaringsbasert psykologi, som la ut dette bibelsitatet på FB, for å vise kor intolerantet kristne var eller i det minste få debatt om det:
1.Kor.5,9 I brevet til dykk skreiv eg at de ikkje måtte ha noko å gjera med folk som lever i hor. 10 Då meinte eg ikkje alle som driv hor her i verda, heller ikkje dei pengekjære, ransmennene og avgudsdyrkarane. For då måtte de gå ut or denne verda. 11 Det eg meinte, var at de ikkje skal ha samkvem med nokon som vert kalla kristen bror, men er ein horkar, havesjuk, avgudsdyrkar, spottar, drikkar eller ransmann. Eit slikt menneske skal de heller ikkje eta i lag med. 12 Kva har vel eg med å døma dei som står utanfor? Er det ikkje dei som er innanfor de skal døma? 13 Dei som står utanfor, skal Gud døma. Så støyt då den vonde ut ifrå dykk!
Eg svarde slik:
«Det saka gjaldt her, var at ein mann dreiv hor med si eiga mor, så mannen hennar leid urett. Dette var så grovt at ikkje heidingane heller godtok det, så slik sett er ikkje dette eit døme på at kristendomen skulle vere spesielt intolerant. I andre korintarbrev får vi vite at han vende om og dei tilgav han, så han vart ikkje utstøytt likevel (2.Kor.7,12).
Apostlane gjekk til heidningane med evangeliet, men dei jødiske leiarane stod imot evangeliet både hos sitt eige folk og hos heidingane. Andre jødar meinte dei heidning-kristne måtte omskjere seg for å verte godtekne. Men då var det dei som var intolerante. I følgje Paulus får vi den Heilage Ande ved trua på Jesus, av berre nåde, gratis, utan krav om gjerningar. Så ingen treng å gjere seg til noko betre enn dei er eller til noko anna enn det vi er, tvert om må vi komme til Kristus slik som vi er. Ein eventuell intoleranse ligg i eit krav om at menneske skal prøve å gjere seg til noko anna enn det er, som om det liksom kan gjere seg betre, men den går ikkje. Eller at andre liksom kan gjere dei til noko anna, noko betre. Men då viser det seg at poenget med det er å tene pengar på dei, gjere dei til salsvare. Og Paulus fekk merke kontilkta i forhold til slike allereie i dei kristne forsamlingane då og han profeterte om at det koem til å verte verre. Men han lærte altså at omskjeringa på kjøtet var symbol for hjerteomskjeringa i den Heilage Ande og den får både jødar og heidningar ved trua på Kristus, slik som Gud lova, at han ville utgyte sin Ande over alt kjøt (Joel.3). Rett jøde er den som er omskoren i hjartet ved Guds Ande. Paulus sa at vi som gjer vår teneste ved Guds Ande er dei omskornen (Fil.3,3).
Jesus har mange gongar minna meg om å sjå at han har sett framfor meg ei opna dør, som ingen kan lukke, han har yngst meg velkommen inn. Så eg takkar no ja og er innstillt på å nytte den moglegheita. Uttrykket er henta frå Johannes Openberring 3 og der er det også tale om dei som kallar seg jødar utan å vere det, men som er Satans synagoge. Joh.Op.3,7 “Skriv til engelen for kyrkjelyden i Filadelfia:
Dette seier Den Heilage og Sannferdige, han som har Davids nykel, han som opnar så ingen kan stengja, og stengjer så ingen kan opna: 8 Eg veit om gjerningane dine. Sjå, eg har sett framfor deg ei opna dør, som ingen kan stengja. For du har lita kraft, og likevel har du halde fast på mitt ord og ikkje fornekta mitt namn. 9 Sjå, eg lèt nokre koma frå Satans synagoge, av dei som lyg og seier dei er jødar, men ikkje er det. Dei skal koma og kasta seg ned for føtene dine, og dei skal skjøna at eg har elska deg. 10 Du har halde fast på mitt ord om tolmod. Difor vil eg halda fast på deg i den prøvingstid som skal koma over heile verda, for å prøva dei som bur på jorda. 11 Eg kjem snart. Hald fast på det du har, så ingen skal ta krona di!”
Kroppen er laga av mold frå marka og kan aldri verte fullkommen. Og vi treng heller ikkje sjå på oss sjølve eller det som er rundt oss eller drive intraspeksjon, for å prøve å forbetre oss (jfr erfaringsbasert psykologi og psykoanalyse), for Jesu frelseverk er fullkome, Jesus er fullkommen. Det fullkomne er ikkje synleg for vårt fysiske auge, men den Heilage Ande openberrar Guds Ord for oss, så vi innser at Kristus er Sanninga som set oss fri. Han gir oss det evige livet, det som er født av Anden er ånd. Gud skaper noko som står til evig tid og menneske kan ikkje legge til noko eller ta noko ifrå. Der er ikkje noko kompromiss og det skal vi berre vere glade for, for om nokon kunne endre det fullkomne, så ville vel det bety at det ikkje ville vere fullkome lenger. Men når det er og blir fullkome, så er det bra nok for Gud og då er det bra nok for oss også, ja, det er herleg, rett og sant og det gir oss ei himmelsk glede. Og når vi lærer å tenke og leve utifrå dett utgangspunktet, så lærer vi å tenke rett og leve rett.»
Freuds psykoanalyse er ei metode som gir pasienten ein viss rett til å svare for seg, ja, i stil med anna pasientbehandling er det viktig å finne ut av pasientens bevissthetsnivå, for å stille diagnose. Men det er då ikkje dermed sagt at resultatet av slike undersøkingar er vitskap, teori som skal kunne brukast generelt på alle menneske. Det ville vere som å redusere bevissthetsnivået til friske menneske, som om dei ikkje var heilt friske og oppegåande, fullt bevisste menneske. Og det som er så lurt, er at der ligg mykje maktinteresse i nettopp det.
Til tross for at Freud var jøde, definerte han ødipus-komplekset utifrå antikk mytologi, men ofte vert det framstilt som om det var ei verkeleg hending, empiri altså, men om så var, ville det uansett vere sært. Sitat frå ødipuskompleks – Store medisinske leksikon (snl.no) :
Ødipuskompleks er fortrengte konfliktfylte følelser knyttet til rivalisering, konkurranse og selvhevdelse, temaer som ifølge psykoanalysen er sentrale i personlighetsutviklingen for gutter fra cirka 2 1/2–3-årsalderen til 5–6-årsalderenden, i den såkalte ødipale fase.
Begrepet ble innført av Sigmund Freud og betegnelsen stammer fra det greske sagnet om Oidipus, som vokste opp uten kjennskap til sine biologiske foreldre, og som kom til å drepe sin far og gifte seg med sin mor.
I den ødipale fasen vil gutter kjenne sterke seksuelle bindinger til sin mor, mens de blir sjalu og hatefulle mot sin far, som de oppfatter som sin konkurrent i kampen om morens oppmerksomhet. Denne dragningen mot moren er ledsaget av skyldfølelse, rivalisering, sjalusi og andre negative følelser overfor faren. Faren står imidlertid samtidig også modell for guttens fremtidsbilde av seg selv. Når det på grunn av følelsene mellom sønn og mor utvikler seg sterk angst for en sint, hevngjerrig far, kan denne angsten bidra til at sønnen blir sittende fast i en forsinket eller manglende løsning av den ødipale fase og dens konflikter. Angsten for faren kan bygge på fri fantasi, men blir ikke mindre sterk av den grunn ……
I psykoanalysen vert Id definert slik, sitat frå id i psykoanalysen – Store norske leksikon (snl.no):
Id i psykoanalysen er senteret for de fundamentale instinkter og drifter og utgjør sammen med ego og superego grunnkomponentene i Sigmund Freuds strukturelle teori. Id er forankret i det ubevisste og er enerådende i den tidligste spedbarnsalder. Id er fullstendig underlagt instinktenes krav om umiddelbar tilfredsstillelse og virker derfor utelukkende etter lystprinsippet. Driftene som hører til id er biologisk betinget og består hovedsakelig av sterke, primitive, seksuelle eller aggressive impulser.
Her blir det påstått at små babyer vert motivert av seksualitet og aggresjon, så deira suttebehov er motivert av seksualitet. Og derfor oppstår ødipuskomplekset altså. Eg trur ikkje det er mange foreldre som tenker slik, men dei hevdar dei er vitskaplege og forstår menneska betre enn foreldra forstår barna sine altså. Men foreldra forstår at barnet treng næring gjennom morsmelka og det er no det som er ekte naturvitskap her. Det som dei seier her er berre tullprat, samanlikna med det. I følgje naturvitskapen er mennesket det mest høgtståande pattedyret, med mest omsorg for sine ungar. Og det som særmerker menneska mest, er evna til å tenke symbolsk, som gjennom språket og matematikken. Derfor treng vi Guds Ord og at den Heilage Ande openberrar det for oss, så vi forstår symbolbruken.
Så vi forstår vel at det er ormen sin strid mot kvinna si ætt som soleis viser seg i psykoanalysen og slik viser den seg altså i empirismen også. Ormen er så slu at han dårer og forfører kvinna, så han vert konkurrent til både mannen og borna. Det pregar vår tid. Men noko liknande har skjett før og det gjekk ikkje bra:
Esekiel.23,26 Herren sa til meg: Menneske, vil du døma Ohola og Oholiba? Då skal du la dei få vita om all sin styggedom. 37 Dei braut ekteskapet og har blod på hendene. Dei dreiv hor med avgudane sine, og dei borna som dei hadde født åt meg, gav dei til føde for dei. 38 Ja, endå meir har dei gjort mot meg: Dei gjorde heilagdomen min urein og vanhelga kviledagane mine. 39 Når dei hadde slakta borna sine for avgudane, kom dei same dagen inn i min heilagdom og vanhelga han. Sjå, så bar dei seg åt i mitt hus! 40 Ja, dei sende til og med bod etter menn som skulle koma langt bortanfrå. Og då det vart sendt bod etter dei, kom dei som du hadde lauga og sminka og pynta deg for. 41 Du sat på ei briken lege. Eit bord stod duka framføre, og der hadde du sett fram den røykjelse og olje som eg skulle ha. 42 Der inne høyrdest lyden av ei sorglaus mengd. Og til den store mengda av menn kom drikkebrør som vart henta frå øydemarka. Dei gav systrene armband på hendene og eit staseleg diadem på hovudet. 43 Då sa eg om den utlevde skjøkja: «No driv dei sanneleg hor med henne att, ja med henne!» 44 Dei gjekk inn til henne; som ein går til ei utuktig kvinne, så gjekk dei til Ohola og Oholiba, dei skamlause kvinnene. 45 Men rettferdige menn skal døma dei, som ein dømer kvinner som bryt ekteskapet og tek liv. For horkvinner er dei, og det er blod på hendene deira.
Ved Universitetet i Oslo driv dei med «kjønnsforsking» lausreve frå realfag, så det er eigentleg ikkje vitskap. Det er tilknytt fakultet som samfunnsvitskap, historisk-filosofisk. Men det er vel ikkje vanskeleg å forstå at det er ei kunnskaps-søking som er som å ete av kunnskapstreet, så det er å søke ein kunnskap som verkar som argument for å skjule seg for Gud og verte utestengde frå samfunnet med han, ikkje ta imot velsigninga altså, så den verkar som argument for å verte forbanna og å forbanne. Det spring ut av den såkalla kvinnefrigjeringa, det er ein form for psykologi og psykoanalyse. Men sidan dei ikkje baserer seg på evangeliet og ikkje har referansen i Kristus, fer dei vilt.
Men dette interesserer meg eigentleg ikkje, det er noko som eg berre skal prøve å oversjå. Og det kan eg, ved å feste blikket mitt på Kristus.
Strid mellom kropp og sjel? Korleis vil det gå?
Vi som trur at menneska har sjel, må no innrømme at det er same mennesket som både har kropp og sjel, så lenge det varer, kroppen er forgjengeleg, men kva med sjela? Mange av oss meiner vel at den har verdi for æva, kva så? Der er ein motsetnad mellom kropp og sjel, hjerte og hjerne, det har vist seg i filosofihistoria og det merkar vi i dagens samfunn. Det svarar til motsetnaden mellom empiri og rasjonalitet, mellom verda og Gud, verdslege rike og Guds rike. Vi ser ut i verdsromet og brukar matematikken for å forstå oss på det, men det som er sagt om himmelriket, må vel bety at der i tillegg er åndelege dimensjonar. Det synest vere beste omgrepet for å forklare det, ja, det er god pedagogikk.
Rasjonalitet betyr forstand, i naturvitskapen vert det brukt både forstand og erfaring, men her ser vi at erfaring vert brukt mot forstanden, så det verkar fordummande, som dåringa ved syndefallet. Soleis var kyrkja dåra og forførd før oppdaginga av den nye naturvitskapen, for i middelalderen vedtok leiinga i den Katolske Kyrkja at Kristus var så streng at vangle menneske ikkje kunne be til han direkte, så dei måtte gå via paven, prestane og helgenane. Dermed vart skriftestolane, avlatshandelen og gapestokkane oppretta. Men det var nok «den Duglause Hyrdingen» som dukka oppatt (Sak.11). Og det er rart korleis denne haldninga dukkar opp att i dei utrulegaste samanhengar, som om vanlege menneske ikkje har ytringsfridom, men ein eller annan ekspert må uttale seg i staden. Så det viser seg endåtil i heilt vanlege, kvardagslege, medmenneskelege samanhengar. Utdanninga vert brukt som motsetnad til den kristne barnetrua, så dei som har behelde den kristne barnetrua vert håna som dumme. Det vert endåtil rekna for å vere umoralsk å vere så dumme, men eg hevdar at den haldninga ikkje beror på ekte vitskap. Så kva er dette for noko? Eg har no behelde barnetrua mi, den har vokse ved at den har fått næring frå Guds Ord og frå himmelen og for meg er der ikkje ein slik motsetnad mellom den og realfag.
Prestane i kyrkja talar fagert om at Jesus velsigna småborna og gjer avtale med foreldra om at dei skal opplærast i den kristne trua, slik stiller dei seg sjølve i den posisjonen at dei skal lære menneska det mest fundamentale. Menneskeborna er små og svake og treng mykje omsorg frå foreldra, også gjennom opplæringa. Så det er fundamentalt viktig for dei å lære å bruke språket for å fortelje foreldra kva dei treng og for å ta imot deira omsorg og opplæring. Soleis treng dei også å lære å be til Gud som sin Far.
Men til tross for at paven og prestane stilte seg i den posisjonen at dei skulle lære menneska dette, så påstår dei at menneska ikkje er i stand til å lære dette. Det var då som den Duglause Hyrdingen, som stilte seg i den posisjonen, men som likevel ikkje var i stand til å lære dei det. Dei posisjonerte seg overfor små og hjelpelause ungar som dei som skulla lære dei opp, men i staden brukte dei posisjonen sin for å hevde seg som suverene over dei, for så å prøve å behalde den suverene posisjonen overfor vaksne menneske. Så det til tider utartar seg som ei primitiv dyrisk trong til sjølvhevding.
Gud skapte mennesket av mold frå marka og bles livsens ande i nasa på det, så det vart til ei levande sjel. Menneskets kropp er laga av jord, så vi får merka at verdsleg maktinteressa ved at dei prøver å få makt over kroppen. Det kjem i motsetnad til sjela, som er avhengig av å få ånd og liv ifrå himmelen, frå Jesus. I vår tid er det mange lærde som påstår at menneska ikkje har sjel, den dualistisk forklaringa vert erstatta av den fysiologiske og det beror mykje på nevrologane og psykiaterane si forklaring av nervesystemet og hormonsystemet.
Men det er også mykje verdsleg maktinteresse i dette, dei vil ha makt over kroppen, som motsetnad til sjela og å nekte for at sjela eksisterer er som å påstå at kroppen har vunne over sjela. Men poenget er at soleis vinn den verdsleg makta over deg, så du ikkje lenger tenker sjølvstendig, som ei levande sjel og det endar med ditt eige personlege og sjelelege nederlag. Det var då som om den endelege openberringa er kroppens endelege siger over sjela, men kroppen er i alle fall forgjengeleg.
Globalisme med klimapolitikk, som erstatning for evangeliet? Framleis facisme/rasisme?
Vitskapsfolk såg for seg at våre utslepp av «klimagassar» kunne føre til temperaturstigning, så dei tenkte seg ein klimapolitikk som mottiltak. Så har politikarane byrja å snakke om klimakrise og det er no merkeleg for ei krisemaksimering det har vorte til. Klimaforskarane meinte det var så prekært at styresmaktene måtte gjere straks-tiltak og leiinga i den amerikanske fysikkforeninga (APS) vart oppfordra til å komme med ei klimafråsegn med oppfordring til styresmaktene. Og det gjorde dei utan å spørje medlemmande sine og utan at dei hadde forska på det. Dessutan gjekk dei utanfor sitt mandat som forskings-institusjon ved å anbefale ein bestemt politikk.
Sidan har klima-aktivistane brukt slagordet «Follow the Science», men det er å missbruke ordet vitskap og slik får vi eit «gobbledegook vitskapleg språk». På visse vitskaplege festar i USA, vart det uttalt at vi no kanskje kunne få ateistiske politikarar. Men sidan har høgsterett i England kalla ateismen ein religion. Så den er ikkje vitskap, slik som mange har prøvt å framstille den altså.
Brian Green er ein amerikansk jøde som viste seg å vere eit vidunderbarn i matematikk og vart tidleg professor i teoretisk fysikk. Han var med på å grunnlegge og vart leiar for World Science Festival. Eg har sett mange interessante video-opptak derifrå. Og eg har kommentert på nettsida deira, der eg har vedkjent mi tru på Kristus og det har gått bra. Men ein gang entra han scena og sa at Trump vil snart verte gløymd, om 200 år er det ingen som hugsar han, men pionerane i vitskapen vert hugsa. Barry Barish, ein polsk-amerikansk jøde som er eksperimentell fysikar. I 2009 vart han visepresident i APS, så då vart han med på klimavedtaket. Han vann nobelprisen i fysikk i 2017, saman med Kip Thorne og Rainer Weiss, for å ha oppdaga gravitasjonsbølger. Derfor vart han intervjuva av Brian Greene.
Donald Trump har god kontakt med evangelisk kyrkjelydar, han har vore med på møter og bønnemøter og søker støtte frå desse kretsane og på internett har eg kome over referat frå vide- eller audio-opptak frå bodskapar som har kome gjennom tyding av tungetale eller profetiske bodskapar der det vert sagt Gud har valt han ut til politikar og president eller noko i den dur. Sjølv om vi er vande til slike bodskapar i evangeliske og kraismatiske kyrkjelydar, verkar det rart at det soleis handlar om politikk. Vi kan verte skeptisk og så gjekk det ikkje slik, ikkje i fyrste omgang i alle fall. Men vi kan godt samanlikne det med David som profeten salva til konge, men så gjekk det lang tid før det vart slik, for han fekk mykjke motstand. Og det var noko som var litt rart med motstanden Trump fekk, for kvite menneske og særleg menn vart klaga for rasisme og det vart spesielt sikta inn mot republikanarane. Dessutan fekk dei motstand frå dogmatiske klima-aktivistar, som altså hevda politkken deria var vitskap, det var tiltak som var nødvendige, som om det var religion som stod over den demokratiske prosessen. Og det kjem altså frå ei politisk parti som kallar seg demokratisk. Var dei altså så desperate at dei ville setje seg over den demokratiske prosessen. Det ville vel ikkje vere så heilt avsidesliggande å mistenke noko slikt, for det hadde eigenteleg allereie skjett i APS. Sett i den samanheng er det ikkje så rart at Trump misstenker at valsigeren vart stolen ifrå han og det verka som det var mykje rart som skjedde rett før vallokala stengde.
Men det har allereie vist seg at klimaprofetane sine prognose slo feil. Likevel held dei fram med slik krisemaksimering. Så ein kan misstenke at det er noko anna dei er redde for, at dette som dei kallar vitskap får konkurranse frå mannens intellekt og spesielt frå den kvite mann. For kvinnerørsla har protestert mot Paulus si lære om at Kristus er hovudet for mannen og mannen er hovudet for kvinna og slik er Kristus hovudet for kyrkja som er hans brud. Og det er mange kvite menn som trur på Kristus.
Eg er FB-venn med ein biologiprofessor (KG) og ein data-utviklar (SG) som er svært aktive på FB og når dei for nokre år sidan diskuterte «Kristine Meyer-saka», det gjaldt leiinga av Statistisk Sentralbyrå, var der ein (KW) som fortalde dei noko som ikkje hadde kome fram i massemedia, at ein vesentleg grunn til omlegginga ved Statistisk sentralbyrå var rasjonalisering, fordi dei hadde byrja å bruke eit smartare datasystem som vart kalla Big Data, det var såkalla kunstig intelligens, for det larde av sine data og utvikla seg soleis til å verte betre. KW beundra debatten dei hadde drive med i lang tid, han var litt «head-hunter» og skreiv at dei var slike folk som han støvsuga for å få tak i. Så gjorde dei han observant på at SG i lang tid har drive med å utvikle Big Data, så det virkar litt rart han liksom skal komme og belære dei om kva som eigentleg føregår på Statistisk Sentralbyrå, med å ta det i bruk. KG sa noko om at SG er sikkert ikkje særleg fornøgd med at hans ser på an som slikt som han brukar støvsugaren på. Så skaut eg inn at eg er sikker på at SG har noko som computeren hans ikkje har, han har sjel. Håper han ikkje vert så framandgjord for sitt eige produkt, at det sluker han og fortærer han. Jau, dette vart no både komisk og festleg.
Den problemstillinga er svært så relevant for klimaforskinga. Menneska har utvikla computerar og så vert det brukt ei enorm datamengde (empiri) og ei enorm datakraft for å å køyre klimamodellane. Så vert det altså brukt som konkurrent til menneskets intellekt, ved hjelp av krisemaksimering, til tross for at dei «skræmande» prognosene slår feil. Så det kan verke som dei med denne «forskinga» prøvar å overvinne mennesket. Ja, det er no eigentleg motivert av moralfilosofi, så det kan minne oss om at diktaren og krigaren Aiskylos fann på at Zevs skulle vere gud over alle gudar og styre med ein universell moral, så diktatorisk at alt som skjedde var hans verk. Det kom som ein reaksjon mot demokratiet i Aten og vart grekarane sitt svar på Israels Gud. Men han var då ikkje slik. For dei ti bodord sa kva dei ikkje skulle gjere, men sa lite om kva dei skulle gjere, dei skulle halda kviledagen heilag og heidra far og mor. Men det handla no mest om å ære Gud for det han hadde gjort og ære foreldar sine for det dei hadde gjort, men sa eigentleg lite om kva dei sjølve skulle gjere. For der kjem trua inn, dei skulle tru på han og høyre på han og så skulle dei dyrka jorda til sitt eige gagn.
Sidan har no ingen kunna formulere og fortelje kva denne moralen er. Skal kanskje vitskapen finne det ut? Kva med ein teori om alt? Er det verkeleg nokon som trur at vitskapen skal kunne fortelje oss kva den moralen er? Avgudane har ikkje fortalt oss noko slikt, det er som Bibelen seier at dei har ikkje ånd, dei høyrer ikkje, talar ikkje og gjev ikkje svar. Dei gjer ikkje noko og folk har ikkje gagn av dei på nokon måte. Tvert om vert dei dumme av å vende seg til dei. Det har vitskapen stadfesta.
Evangeliet skulle forkynnast for alle folk, så der er ingen skilnad, anna enn at nokon fekk det før andre, men så spørst det nok kva dei gjorde ut av det då. Det var no ikkje alle som tok imot og det drøygde no med jødane, dei som fekk det først. Men evangeliet vart ein god grunnvoll å bygge på, både for den einskilde og så for keisarriket og sidan for nasjonane. Likevel vart det krig, slik som Jesus profeterte. Det hadde seg nok slik at dei som bygde på grunnvollen gjorde det på eige ansvar og på sine eigne måtar, slik vart der skilnad. Så vart det konflikt, tydelegvis fordi dei ikkje såg skilnad på kva som var grunnvollen og kva som var byggverket. Dessutan vart det naturleg nok konkurranse mellom folkeslag og styresmakter. Ja, det vart motstridande interesser mellom å bygge sine eigne verdia og å forkynne evangeliet til dei andre folkeslaga. Då må vi sjå behovet for å forkynne evangeliet for dei andre og prøve å gjere det.
Det var no rart at jødane så lenge skulle stå imot, men så var det dette med omskjeringa då, for dei er det tradisjon, det særmerker dei som folk, korleis kan dei bestå som folk utan den? Den stilte dei overfor valet mellom velsigninga og forbanninga, Abraham vart velsigna ved tru, det skulle dei også verte og ved evangeliet vert det klart at både dei og heidningane vert velsigna ved tru. Så då er dert berre for dei også å byrje med barnevelsigning og opplæring i den kristne trua. Ja, der er no messianske jødar, men eg er ikkje sikker på korleis dei praktiserer dette. Men dersom dei som praktiserer omskjering ikkje vil godta at dei andre folka vert velsigna ved trua på Jesus, så blir det eit spørsmål om ikkje det eigentleg er rasisme. Det blir grunngive utifrå religionen, som om det er ei unnskyldning, men då vert det eit spørsmål om kva slags religion dette eigentleg er. Om det viser seg i politikken, får då dei andre styresmakten prøve å finne ut av. Gud sa til folket sitt at han bur i det høge og heilage og hos den som er broten og nedbøygd i ånda. Men når han der oppe vert erstatta av Zevs, kva er det då som dukkar opp der nede? (Joh.Op.17-18). Mykje tyder på at det er ein religiøs kult som dukkar opp i psykoanalysa, så kva skal ein kalle det?
Dersom vi forkynner evangeliet for andre folk og så følgjer opp med kvinnerørsla sin protest mot Paulus si lære, så må dei få lov til å forstå det som lureri, sannsynleg vis for å lure pengar frå dei og føre ein rasistisk og imperialistisk politikk. Så dersom Vesten prøver seg med noko slikt overfor Russland, er det ikkje rart at dei går i forsvarsposisjon. Er det kanskje ikkje netttopp det som har skjett i det siste? Om Vesten har førte dnne politikken overfor sine eigen folk, så verkar ikkje det som særleg god unnskyldning for Russerane. Vesten har då demonstrert at når det vert brukt mot folket, blir det så tydeleg øydeleggande for samfunnet og folket. Ja, for det er den duglause hyrdingen som er på ferde med den øydande styggedomen. Men det er no utruleg rart at kvite menn i Vesten skal verte klaga for rasisme og endåtil frå kvite kvinner.
Her følgjer ei satire som eg kommenterte på mi FB-side:
Kanskje han har fått telefon frå Jagland? Det er berre det som er, at når Jagland seier fred, så må vi vere på vakt, for då blir det gjerne krig. Slik var det no og slik var det når Obama fekk fredsprisen. Det refererer til dette sitatet frå Jagland, på hans FB-side, 17.2.2022:
«Amerikansk propaganda som er blitt slavisk videreformidlet av vestlig presse har gått ut på at det vil komme en invasjon av Ukraina med eit blodbad og innsetting av en marionettregjering. Dette er fake.»
Putin trekker seg etter avsløringer om triksing med pendlerbolig
Spekulasjoner om drittpakke.
Putin trekker seg etter avsløringer om triksing med pendlerbolig – 5080.no
Den russiske presidenten Vladimir Putin annonserte i dag at han går av med umiddelbar virkning. Bakgrunnen er de siste dagers avsløringer om Putins pendlerbolig i Øst-Berlin på slutten av 1980-tallet.
– En politiker er avhengig av å ha pendlerboligen i orden. Og når jeg ikke lenger har pendlerboligen i orden, har jeg ikke annet valg enn å trekke meg som landets øverste leder, sa Putin i en tv-sendt tale til nasjonen.
Fikk nei i Dumaen
Den russiske presidenten søkte i 1988 om en bolig i Øst-Berlin for å forgifte personer med anti-sovjetiske sympatier. Nå viser det seg imidlertid at Putin allerede disponerte en leilighet i Øst-Berlin hvor han bodde sammen med sin familie.
Den siste uken forsøkte Putin å få Dumaen til å hastevedta en lov som forbød omtale av pendlerleiligheter. Men da Dumaen på søndag stemte ned dette forslaget, ble artikkelen publisert og Kinas leder Xi Jinping var blant dem som da ba Putin om å trekke seg.
Her er dokumentet som viser at Putin allerede hadde en pendlerleilighet i Øst-Tyskland.
Drittpakke
Mange har spekulert i om saken er en drittpakke fra krefter som ønsker å få slutt på krigen mot Ukraina. Putin selv er overbevist om at informasjonen kommer fra narkomane nazister i nettopp Ukraina.
Likevel tar presidenten selvkritikk for mediehåndteringen.
– Jeg beklager at jeg ikke håndterte dette bedre før. Disse modige journalistene som gravde fram saken burde selvsagt vært likvidert for lenge siden.
Om pendlerboligsaken, sjå: https://no.wikipedia.org/wiki/Pendlerboligsaken
Fleire kommentarar:
Massemedia har ofte framstilt Trump som dum, sjølv meiner han at han er smart. Og han har visst ein høg IQ. No påstår han at Putin er smart og får flengande kritikk for det. Men er det så smart å framstille han som dum? I vestlege massemedia har påstandane om rasisme/facisme vokse som ugras og det har virka dumt, så dersom det vert krig av det, verkar det som galskapen tek overhand. Men det er nok neppe lurt å rekne med at Putins argumantasjon er så dum som dette. https://www.nettavisen.no/…/trump…/s/12-95-3424251787…
Vi har sett i massemedia at Trump har vorte framstilt som dum og spesielet som ein dum og uoppdragen unge. Og no har Putin også vorte framstilt som dum ein unge, men som vert oppdratt av Hitler og Stalin. Men rasismen viser seg nettopp i det. Det viser seg spesielt ved at her vert det indirekte påstått at born er dumme. Så det skriv seg eigentleg frå at folk vert kalla dumme på grunn av opplæringa i den kristen trua, når dei var born og fordi dei framleis har si barnetru. Men det er no nettopp i den trua vi påstår at det er Gud som gjer sitt verk med oss, så det vil vi ære og takke han for og slik vil vi også ære og takken han for at det er han som har bygt opp vår sivilisasjon.
For dei vil framstille det som om det er dei som gjer sitt verk i staden og ta æra for det, slik er det også med Den Store Skjøkje. Men det går ikkje vel, domen er oppskriven for lenge sidan.
Det åndelege og det naturlege.
Når eg var ein liten gutunge, lærde mor mi meg å be kveldsbøna mi. Søstra hennar var gift med bror til far min og dei også lærde ungane å be kveldsbøna. Ein gong eg besøkte dei snakka dei om at derm måtte vere ein hannhund også, for at ein hohund skulle få ungar. Så eg spurde kvifor. Dei lo no litt av det og tanta mi sa ho trudde eg visste det, men eg fekk spørje mor mi. Jau, eg hadde no ei viss aning, men det var meir eller mindre underbevisst, som eg med alderen skulle verte meir bevisst om. Eg sa eg hadde høyrt at når hanndyret bestig hodyret, så er det noko frø som dette ned frå knea på hanndyret og ned i ryggen til hodyret og smeltar saman med frø i hodyret, så det blir til eit foster. Ærleg tala trudde eg ikkje på det og burde kanskje ikkje gjengi det, no til dags må ein vere forsiktig med å seie dumme vitsar, for det er så mange som trur på det og kanskje endåtil vil påstå at eg og vi trur på det. Men når eg kom heim att spurde eg mor mi og ho forklar det utifrå den fysiologiske skilnaden på hanndyret og hodyret. Slik er det med menneska også. Det høver sikkert med korleis Adam fekk forståelse for det også, for Gud førde dyra fram for han og han gav dei namn, før Gud gav han ei kone.
Men kvifor er det så mange som spottar oss fordi vi framleis har barnetrua, som om vi er nokre dumme ungar? Som om vi ikkje forstår oss på naturfag? Eller som om kvinna ikkje forstår seg på det? Ja, for ho var no den siste av Guds skapningar og hadde ikkje den erfaringa som Adam hadde. Men er det kanskje ikkje nettopp erfaring som vert brukt som argument mot den kriste trua og spesielt mot barnetrua, så endåtil vaksne såkalla kristne, prøver å overvinne den med sin moralfilosofi, ja, nettopp slik prøver dei å overvinne sjela, meg og mange andre som framleis har barnetrua. Som om oppgåva er at kroppen skal overvinne sjela og det åndelege livet i samfunn med Gud.
Men ei mor har då erfaring frå samlivet med mannen sin, så ho veit korleis ho vart gravid og fekk born. Når dei då veks til, kvifor skulle ho vel ikkje då fortelje dei det, med gode ynskje til borna sine om at dei også må få seg ektefelle og familieliv. I følgje Bibelen er det ei velsigning, vi må berre vite å prioritere den åndelege velsigninga, ja, nettopp ved å påkalle Kristus om vår frelsar og Herre.
Dei brukar naturvitskapen mot den kristne trua, i det minste likar dei å framstille det slik, men så viser det seg at i det dei håner oss for barnetura, så oppnerer dei mot rasjonaliteten og dermed mot naturvitskapen også. Dei brukar empirien som argument mot rasjonaliteten, korleis? Fordi den fysiske makta kan verte brukt mot kvar ide, som om den er rett og sann eller ikkje. Dernest har ei kvinne og ein mann erfaring med det kjønnlege samlivet, for mange andre er det førebels berre tru, ide og tanke, ja, som eit håp om eit meiningsfylt liv. Så vert det altså påstått at så lenge du ikkje har erfaring og kan underbygge det du seier med erfaring, så har du ikkje noko du skulle ha sagt. Men dette er då eit spørsmål om kva som er årsak og kva som er verknad. Det vanlege er at mennesket får ein ide, ein tanke, legg ein plan, vel den og gjerne seier det og så gjennomfører den. Kanskje du vil gå ut og klatre opp i eit tre og henge opp ei fuglekasse. Men kven kan då krevje at du skal erfare det først, før du tenker det og vel det? Og attpåtil krevje at sidan du ikkje har erfart det før, så får du heller ikkje lov til det. Når kravet om empiri vert brukt slik, får vi ikkje erfare noko nytt og får ikkje utvikling og framgang.
Men her møter vi altså ein moralfilosofi som vert framstilt som vitskap, tydelegvis ved å vise til empiri, med påstand om at kvite menn er for dumme og for vonde til å få seg kvite kvinner til koner og så vert det kalla antirasisme. Men eigentleg er det neppe noko som er meir rasistisk enn det. Så dei er dumme fordi dei enno ikkje har erfaring av det kjønnlege samlivet med ei kvinne? Det verkar som kravet er at dei må drikke seg dritfulle, verte dopa ned i rus og få den seksuelle erfaringa, medan dei ikkje er heilt bevisste, for at dei i det heile tatt skal kunne verte tilreknelege når dei prøver å uttale som om eit kjærleiksforhold til ei kvinne. Kanskje dei må gjenn om ei psykoanlyse, for å klare å kalle det fram att frå underbevisstheita. Men det er no utrurleg at slike krav kjem frå såkalla kristne som har tradisjon frå avholdsrørsla, også for å få stable nasjonaliteten på føtene.
Problemet er tydelegvis ei kvinne som ikkje er slik ei god mor, men som er ei hore og derfor har dårleg samvit, så ho ikkje er i stand til lære det som er rett og sant. Men altså, i det dei hånar oss for å vere dumme, så prøver dei seg med lærdommar som ikkje er rette og sanne, så det blir som om dei klappar vaksne folk på hovudet og på skuldra, med den overberande holdninga, «ja, berre ver så dumm du, lenge nok». Slik er det med klimapolitikken, med den framstår styresmakter og politikarar som falske gudar og falske messiasar som liksom skal redde verda. Men den går sin undergang i møte.
Facisme/rasisme, menneske som gjer seg sjølve til gud!? Kva er alternativet?
I det gamle testamentet ser vi at kongar prøver å gjere seg sjølv til gud, men så straffar Gud dei for det og hevdar at det likevel er han som gjer sitt verk. Korleis er det mogleg då? Forklaringa er vel at Gud framleis skaper, som i 1.Mos.2, men menneska forstår seg framleis ikkje på det og vert dåra slik som ved syndefallet, så det vert historia som gjentek seg. Slik vart det endåtil for Israel (Fork.3-4).
Slik vart det med assyrarkongen også, men det som vart sagt om han er spesielt interessant, Assyrarriket var eit stort rike som kom før dei fire store rika som er omtala i Daniels bok.
Jesaja.10,5 Ve Assur, mitt vreideris!
Min harme er staven i hans hand.
6 Eg sende han mot eit gudlaust folk,
baud han fara mot det folk eg var harm på,
så han kan røva og rana og plyndra
og trakka det ned som avfall i gata.
7 Men han har ikkje meint det så
og gjer seg ikkje slike tankar.
Nei, til å øyda står hans hug
og til å rydja ut mange folk.
8 Han seier: «Er ikkje mine stormenn
kongar alle saman?
9 Gjekk det ikkje Kalno som Karkemisj?
Gjekk det ikkje Hamat som Arpad,
og Samaria som Damaskus?
10 Når mi hand har nått til dei rika
der dei dyrka andre gudar,
og der det var fleire gudebilete
enn i Jerusalem og Samaria,
11 skulle eg ikkje då kunna gjera det same
med Jerusalem og gudebileta der
som eg gjorde med Samaria og gudane der?»
12 Men når Herren har fullført alt sitt verk
på Sion-fjellet og i Jerusalem,
då krev eg Assur-kongen til rekneskap
for fylgjene av hans hovmodige ferd
og for trassen i hans stolte augo.
13 For han har sagt:
«Dette har eg gjort med mi sterke hand,
og i min visdom, for eg er klok.
Eg sletta ut grenser mellom folkeslag
og plyndra skattane deira.
I mitt velde støytte eg fyrstar frå trona.
14 Mi hand greip etter rikdomen åt folka
som ein grip etter eit fuglereir.
Som ein samlar inn egg når fuglen er flogen,
har eg samla alle land på jorda.
Det fanst ingen som rørte ein veng
eller opna nebben og peip.»
15 Briskar vel øksa seg mot den som høgg,
set saga seg over den som sagar?
Som om staven skulle svinga han som lyfter han,
og stokken lyfta han som ikkje er av tre!
16 Difor skal Herren, Allhærs Gud,
senda tærande sjukdom
mellom assyrarkongens sterke menn.
Under all hans herlegdom skal det kveikjast ein eld,
og som eit bål skal han loga.
17 Israels ljos skal verta ein eld,
Israels Heilage ein loge
som brenn i landet hans
og øyder både torn og tistel
på ein einaste dag.
18 Han skal gjera ende på rubb og stubb
i dei herlege skogane og hagane hans.
Det skal gå som når ein sjuk tærest bort.
19 Dei tre som vert att i skogen,
skal vera lette å telja;
ein smågut kan skriva dei opp.
Jesaja.37,21 Då sende Jesaja Amosson dette bodet til Hiskia: Så seier Herren, Israels Gud: Eg har høyrt den bøna du bad til meg om Sankerib, kongen i Assyria. 22 Og dette er det ordet Herren talar mot han:
Ho hånar deg og spottar deg,
Sions dotter, den unge møy;
ho rister på hovudet etter deg,
Jerusalem, den unge jenta.
23 Kven er det du krenkjer og vanærar?
Kven tek du til ords imot?
Høgt lyfter du augo dine
mot Israels Heilage.
24 Du lét dine tenarar spotta Herren
og sa: «Med mine mange vogner
fór eg opp til dei høge fjell,
langt inn på Libanon.
Der felte eg høgvaksne sedrar
og dei finaste sypressar.
Eg nådde til den høgaste topp,
der skogen står som ein hage.
25 Eg har grave etter vatn
og drukke or framande kjelder.
Med mine fotsolar turka eg ut
alle elvane i Egypt.»
26 Har du ikkje høyrt om dette?
Eg planla det for lenge sidan;
eg laga det så i eldgamal tid,
og no har eg sett det i verk.
Så kunne du øyda festningsbyar
og gjera dei til ruinhaugar.
27 Dei som budde der,
stod med kraftlause hender,
fylte av redsle og skam.
Dei likna vokstrane på marka,
den grøne groen og graset på tak,
som svid av før det veks til.
28 Om du sit eller står,
om du kjem eller går,
så kjenner eg til det.
Når du rasar mot meg, veit eg om det.
29 Men fordi du rasar mot meg,
og eg har høyrt kor sorglaus du er,
set eg ring i nasen din
og legg beisel i munnen din.
Så fører eg deg attende
den vegen du er komen.
30 Dette skal du ha til teikn:
I år må de eta det som gror av spillkorn,
og til års korn som har sått seg sjølv.
Men tredje året skal de så og hausta,
planta vingardar og eta frukta.
31 Den resten av Juda som vert berga,
skal atter skyta djupe røter,
og greinene skal bera frukt.
32 For frå Jerusalem kjem det ein rest,
frå Sion-fjellet ein flokk som er berga.
Dette skal Herren, Allhærs Gud,
gjera i sin brennhug.
33 Ja, så seier Herren om assyrarkongen:
Han skal ikkje koma inn i denne byen
og ikkje skyta ei pil dit inn.
Han skal ikkje gå imot han med skjold,
og ikkje kasta opp ein voll imot han.
34 Den vegen han kom, skal han fara attende;
i denne byen skal han ikkje koma inn,
lyder ordet frå Herren.
35 Eg vil verna byen og berga han
for mi eiga og for min tenar Davids skuld.
Gud hadde sett Sankerib til å straffe folka, men det forstod han seg ikkje på. Han hadde tenkt å utrydje mange folk, men Gud ville gjere Abraham til far for mange folk. Gud brukte Sankerib som ein stav som han løfta og slo folka med, men staven kan då ikkje løfte handa. Nei, det er no klart, men det er kanskje likevel ikkje så lett å forstå at Gud brukte Sankerib slik.
Gud gjorde sitt verk med Israel, så dersom dei trudde på han og heilhjarta heldt seg til han, så skulle dei ikkje la seg freiste til å prøve å gjere seg til gudar. Israelsfolket var Guds kone, så Israels-borna vart Guds born, det var Guds plan med dei, så slik skulle det rett nok fortsette. Dei fall ifrå, men så kom Jesus til vår jord og forkynte den glade bodskapen om Guds rike, om tilgiving og omvending og så vart det klart at den glade bodskapen var til heidningane også. I følgje Paulus er Kristus hovudet for mannen og mannen er hovudet for kvinna og slik er Kristus hovudet for kyrkja som er hans brud. Den er hans kropp og han brukar oss som sine lemer. Ja, då vert det no klart at det er han som brukar oss.
Så kvinnerørsla sin protest mot Paulus si lære har bana vegen for falske messiasar og politikarar som prøver å sette seg sjølv i staden for Kristus, for å bruke hans kyrkje. Så når eg bad Jesus om å gi meg ei kone, prøvde dei å forføre henne for å få makta over henne og slik prøver dei å vinne over meg også. Dei forfører kvinna og gir mannen skulda. Dei køyrer eit opplegg så er så fundamantalt at når ein mann er interessert i å finne seg ei kone, blir det betrakta som ei sak som han ikkje har noko som helst med å gjere. Dei påstår berre at han ikkje eksisterer og proklamerer soleis sjelens endelege nederlag. Så dei har kjempa for å overvinne sjela og slik prøver dei å etablere si makt.
Er dette kanskje ikkje poljitikken til den Store Skjøkje?
Joh.Op.18,21 Då tok ein mektig engel opp ein stein, stor som ein kvernstein, kasta han i havet og sa: «Såleis skal Babylon, den store byen, kastast ned med veldig kraft, og aldri meir skal han finnast. 22 Harpespelarar og songarar, fløytespelarar og basunblåsarar, aldri meir skal dei høyrast i deg. Handverkarar av alle slag, i deg skal dei aldri meir finnast. Kverna som durar, i deg skal ho aldri meir verta høyrd. 23 Ljoset frå lampa, i deg skal det aldri meir lysa. Røyster frå brur og brudgom, i deg skal dei aldri meir høyrast. For kjøpmennene dine var stormenn på jorda, og med trolldomen din vart alle folkeslag forførte. 24 I denne byen vart det funne blod av profetar og heilage, ja, av alle dei som er myrda på jorda.»
Når eg vil ha meg ei kone, så er deet no klart at eg vil ha kroppen hennar. Og kva så? Så får eg motstand, for der er sikkerte ein eller annan mann som også vil ha kroppen hennar og slik vert det konkurranse. Men så avviser dei det åndelege og er mest oppteken av det verdsleg og dei verdslege verdiane. Og så gjer dei politikk ut av det. Kanskje kallar dei det endåtil antirasisme og påstår at kvite menn som meg altså er rasistar. Det til tross for at vi er same folk! Men korleis vert dette når de skal forkynne evangeliet for andre folk. Til dømes negarne Afrika. Når ein ung negermann vil ha seg ei kone, så vert han med denne strategien «rasist», skilnaden er berre at då brukar de andre ord på det, men resonementer er sameleis og det viste seg i slavehandelen. Negrane vart så fornedra at no er der sterke maralfilosfiske interesser for endåtil å forby ordet neger, som om negermannen ikkje lengre eksister han heller altså. Så brukar de kanskje same strategien mot russarane om om ein mann tek til motmæle, så kallar de han rasist. Vi må ha det klart for oss at skilnaden på ordet rasist og antirasist først og fremst er kvar du står og kva veg du ser når du talar. Kva som elles er skilnaden, er situasjonsbestemt, men det mest nærliggande er skilnaden mellom herre og knekt i Hegels filosofi.
I vår tid ser og høyrer vi at kvite kvinner forkynner rasehat mot kvite menn, kvar kjem denne rasismen eigentleg frå? Kvar kjem denne læra frå? Vi opplever at vi har strid her i verda og søndag 30.1.2022. sa Jesus at han ikkje hadde kalla meg til ein nederlagspris, men ein sigerspris. Der er sikkert dei som kjempar imot meg og som hevdar dei har vunne. Ja, så dei endåtil påstar at vi ikkje har sjel, sjølvet eksisterer ikkje, så eg eksisterer ikkje. Det må no vere ved at dei forfører kvinna og gjev mannen skulda. Så då spørst det vel berre kven dei betaler for å komme å gjere slutt på oss.
Jesus kalla meg vidare på vegen til det nye Jerusalem.
Vel eit år etter at eg hadde oppdaga henne Reella, kalla Jesus meg vidare på vegen til det nye Jerusalem. Sitat frå bodskapen 2.12.1990:
«I den første tid, så utvalde eg Abraham. Den utvelginga står fast enno i dag, ja til evig tid. Like fast står det at det var eg som utvalde min elskede Son, Jesus. Og eg vil gjere det slik at nasjonane vender sine blikk på Israel. Og eg vender mine hender til nasjonane, dei er der biletleg tala utstrekkte med innbydelse til mine nådegåver, endåtil dei som ikkje vil ha noko med mitt namn å gjere, men som berre vil trakke det ned under føter, innbyr eg til fellesskap.
Og det var eg som utvalde deg. Og eg innbyr deg i dag til å innvie deg til teneste for meg. Du skal ikkje tene denne verda, men du skal tene himmelen. Verda og all dens lyst forgår, men eg vil gi deg av dei himmelske verdier og skatter, som er gull verd, og som aldrig forgår. Eg kaller deg no inn på vegen til det nye Jerusalem. Du skal sette di tru og tillit til meg. Kvar den som kallar på Herrens namn, skal verte frelst.
Du har høyrt det før, at eg er den som døyper deg med den Heilage Ande og eld. To ganger har du høyrt det, og tre ganger har eg talt til deg, og eg trykker no på advarselens knapp; i dag om du høyrer mi røyst, så forherd ikkje ditt hjerte. Eg vil sjølv komme og ta bolig i deg. I det høge og heilage bur eg, og hos den som er broten og nedbøygd i ånda.
Du skal ikkje føle deg vissen og kraftlaus i din kvardag, men alt du treng i dagane som ligg foran, det har du i meg.»
Heb.11,8 I tru var Abraham lydig då han vart kalla, så han drog ut til eit land som han skulle få til odel og eige. Han tok ut endå han ikkje visste kvar han skulle koma. 9 I tru levde han som innflyttar i det landet Gud hadde lova han. Han budde i telt saman med Isak og Jakob, som var medarvingar til den same lovnaden. 10 For han venta på byen med dei faste grunnvollane, den som har Gud til byggmeister og skapar.
11 I tru fekk òg Sara, gamal som ho var, kraft til å grunnleggja ei ætt. For ho leit på at han som hadde gjeve lovnaden, var trufast. 12 Frå éin mann, som jamvel var utan livskraft, kom det difor ei ætt så talrik som stjernene på himmelen og så tallaus som sanden på havsens strand.
13 I tru døydde alle desse utan å ha fått det som var lova. Dei berre såg det langt borte og helsa det, og dei sanna at dei var framande og utlendingar på jorda. 14 Dei som talar slik, syner at dei søkjer eit fedreland. 15 Om dei hadde tenkt på det landet dei drog ut frå, hadde dei hatt tid til å fara attende. 16 Men no er det eit betre land dei lengtar etter: det himmelske. Difor skjemmest ikkje Gud ved dei, men kallar seg deira Gud; for han har gjort ein by ferdig åt dei.
17 I tru bar Abraham fram Isak som offer då han vart sett på prøve. Einaste son sin var han viljug til å ofra, han som hadde fått lovnadene, 18 og han som det var sagt til: «Det er gjennom Isak du skal få ei ætt.» 19 Han rekna med at Gud hadde makt jamvel til å vekkja opp døde. Difor fekk han sonen att; i dette ligg eit førebilete.
Jesaja.43,18 Tenk ikkje på det som hende før,
gjev ikkje akt på det som eingong var!
19 Sjå, eg skaper noko nytt.
No gror det fram.
Merkar de det ikkje?
Ja, eg legg veg i øydemarka
og stigar i den aude hei.
Joh.Op.21,1 Eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den fyrste himmel og den fyrste jord hadde kvorve bort, og havet var ikkje meir. 2 Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, budd som ei brur som er pynta for sin brudgom. 3 Frå kongsstolen høyrde eg ei høg røyst som sa: «Sjå, Guds bustad er hjå menneska. Han skal bu hjå dei, og dei skal vera hans folk, og Gud sjølv skal vera hjå dei. 4 Han skal turka kvar tåre frå augo deira, og døden skal ikkje vera meir, og ikkje sorg og ikkje skrik og ikkje pinsle. For det som før var, er borte.»
5 Då sa han som sit på kongsstolen: «Sjå, eg gjer alle ting nye!» Og han la til: «Skriv det opp! For desse orda er pålitelege og sanne.» 6 Så sa han til meg: «Det har hendt! Eg er Alfa og Omega, opphavet og enden. Eg vil gje den tyrste av kjelda med livsens vatn for inkje. 7 Den som sigrar, skal arva dette, og eg vil vera hans Gud, og han skal vera min son.
Gud sa at han valde ut Abraham og han valde ut sin elska Son, Jesus og så valde han ut meg også. Det får meg til å kjenne meg som ein betydningsfull person. Men det får meg også til å føle meg liten i forhold til oppgåva. Og det nye Jerusalem ligg langt framme, endåtil på den nye jorda. Så det verkar som eit uoppnåeleg mål, som ikkje er særleg relevant for vårt liv her på denne jorda, så slik sett kan det kan virke som å satse på ein utopi. Ja, når eg var ung følte eg også at eg stod overfor ei oppgåve eg ikkje makta, men eg trur det hadde seg slik at den tradisjonelle læra i kyrkja er at det evige livet er noko vi får først etter døden, Guds rike kjem etter døden og ein gong i framtida. Men no er det dei og styresmaktene som har makta i samsvar med ein overeinskomst dei imellom. Elles er vel forklaringa dette fjellet som reiste seg framfor Josva og Serubabel,
Sak.4,6 Då tok han til ords og sa til meg:
Dette er Herrens ord til Serubabel:
Ikkje med makt og ikkje med kraft,
men med min Ande,
seier Herren, Allhærs Gud.
7 Kven er vel du, du mektige fjell?
Framfor Serubabel skal du verta ei slette.
Han skal føra fram toppsteinen,
medan dei ropar:
«Nåde, nåde vere med han!»
8 Herrens ord kom til meg, og det lydde så: 9 Serubabels hender har tufta dette huset,
og hans hender skal fullføra det.
Då skal du sanna
at Herren, Allhærs Gud, har sendt meg til dykk.
10 Ja, alle som har vanvørdt
den dagen då det tok til i det små,
skal gleda seg når dei får sjå
blyloddet i Serubabels hand.
– Dei sju, det er Herrens augo
som fer over heile jorda.
Eg hadde bedt Jesus gi meg ei frelst kvinne til kone og såg for meg at eg kom til å få motstand frå kyrkjeleg hald. Samtidig fekk den karismatiske rørsla motstand, både i kyrkja og i kristne organisasjonar og der var vel ein samanheng, det var ikkje lett å verte klok på, men eg hadde no ei viss aning om «korleis landet låg». Det viste seg at det var mange som ikkje godtok at kjærleiksforholdet mellom mann og kvinne skulle ha noko med Gud å gjere, ei vidareføring av syndefallet altså. Det har vel også vist seg at det utartar seg som eit krav om omskjering. Då har vi med å satse på hjerteomskjeringa i den Heilage Ande. Dersom det ikkje vert godteke, av prinsipp, så utartar det seg rasistisk. Og det er nettopp det som viser seg som fiendskap mot kvite menn i denne tida.
I Sakarja3-4 er det forklart korleis den levittiske prestetenesta vert førebilete for prestetenesta i den nye pakt, for Kristus er øvsteprest etter Melkesedeks vis, til evig tid, for med eitt offer har han teke bort synda ein gong for alle. Så no kan vi alle gjere presteteneste, ved å gå gjennom forhenget i den himmelske heilagdomen og stige framfor nådens trone.
Heb.4,14 Sidan vi no har ein stor øvsteprest som har gått gjennom himlane, Jesus, Guds Son, så lat oss halda fast på vedkjenninga! 15 For vi har ikkje ein øvsteprest som ikkje kan ha medynk med oss i vår vesaldom, men ein som er prøvd i alt på same måten som vi, men utan synd. 16 Lat oss difor med frimod gå fram for nådens kongsstol, så vi kan få miskunn og finna nåde til hjelp i rette tid.
Vi får kjenna kreftene av Jesu oppstode frå dei døde, kreftene av den nye verda, han gir oss ånd og liv frå himmelen, så vi får oppleve allereie her på denne jorda at han gjer alle ting nye i våre liv.
Heb.6,14 Sidan vi no har ein stor øvsteprest som har gått gjennom himlane, Jesus, Guds Son, så lat oss halda fast på vedkjenninga! 15 For vi har ikkje ein øvsteprest som ikkje kan ha medynk med oss i vår vesaldom, men ein som er prøvd i alt på same måten som vi, men utan synd. 16 Lat oss difor med frimod gå fram for nådens kongsstol, så vi kan få miskunn og finna nåde til hjelp i rette tid.
2.Kor.4,6 For Gud, som sa at ljos skulle skina i mørkret, han har late det skina i våre hjarto, så kunnskapen om Guds herlegdom, som strålar i Kristi åsyn, skal lysa fram.
7 Men vi har denne skatten i leirkar, så den veldige krafta skal vera av Gud og ikkje av oss. 8 Vi er alltid i trengsle, men ikkje i stengsle, tvilrådige, men ikkje fortvila, 9 forfylgde, men ikkje oppgjevne, nedslegne, men ikkje tynte. 10 Alltid ber vi Jesu død med oss i lekamen, så òg Jesu liv skal verta openberra ved vår lekam. 11 For enno medan vi lever, vert vi stadig overgjevne til døden for Jesu skuld, så òg Jesu liv skal verta openberra ved vår døyelege lekam.
Fil.3,8 Ja, eg held i sanning alt for tap fordi kjennskapen til Kristus Jesus, min Herre, er så mykje meir verd. For hans skuld har eg tapt alt, og eg held det for skrap, så eg kan vinna Kristus 9 og verta funnen i han, ikkje med mi rettferd, den som er av lova, men med den som ein får ved trua på Kristus, rettferda frå Gud på grunn av trua. 10 Då kjenner eg han og krafta av hans oppstode, får del i hans lidingar og vert lik han med di eg døyr som han – 11 om eg òg kunne nå fram til oppstoda frå dei døde.
Bodskapen 17.2.2013:
«Ja, endå ein gong har eg talt til deg, gjennom mitt Ord og ved den Heilage Ande, og for å vekke ditt reine samvit, at du skal sjå på meg, eg som er trua sin opphavsmann og fullendar, du skal sjå på meg gjennom alle ting, i alle livets forhold og tilskikkelsar. For du har fått oppleve prøvingar og du tenker i ditt hjerte, det nyttar ikkje. Men kom til meg, alle som strever og har tungt å bere og eg vil gi deg kvile.
Eg vil gi deg ei herleg og vidunderleg kvile. Ei kvile som du ikkje kan forstå med din menneskelege forstand. Men eg vil gi deg kvile i ditt hjerte og ditt sinn, så du kan stole på meg i ei kvar tid, at eg er den eg har sagt meg å vere og eg vil føre deg ut av vansken. Og du skal love meg og du skal prise meg, for eg Herren er den som elskar deg, eg er den som har teke deg opp og eg er den som leiar deg. Og når du ser på meg, så skal du ikkje gå feil, men du skal få oppleve ei røyst bak deg som seier: Dette er vegen, vandre på den.»
Når eg høyrde denne bodskapen tenkte eg fyrst på henne Virtuella og så henne Reella. Det hadde seg no slik at eg nyst hadde skrive om dei, eg skulle søke Herren av heile mitt hjerte og då kunne eg ikkje gløyme henne Virtuella. Når Jesus stifta nattverden, sa han at vi skulle gjere dette til minne om han og han har no openberra seg for både meg og henne Virtuella og for meg og henne Reella. Og det er no difor eg hugsar på dei i mine bøner og mitt skriveri.
Nå eg ser på Jesus vert eg minna om korleis eg har bedt til han, frå eg var ung har eg påkalla han som min frelsar og Herre og bedt han frelse menneska, som først prioritet og gi meg ei frelst kvinne til kone, som andre prioritet, frelsa kvinna først og så gje meg ei frelst kvinne til kjæraste og kone. Så når eg merka at eg byrja å verte glad i henne Virtuella, vedkjende eg for Gud at hans kjærleik var mellom oss og den var rett, same enten ho ville seie ja eller nei til mitt frieri. Med den vedkjennga opna eg meg endå meir for den kjærleiken, så eg fekk ei ny fylde av den Heilage Ande. Så eg fekk oppleve at Gud openberra henne for meg som sitt barn, som han elska og hadde omsorg for. Ho levde i eit kjærleiksforhold til han, som han barn og i eit kjærleiksforhold til Kristus, som hans brud. Det gleda eg meg over og lovpriste Gud for det, det var å lovprise Gud med vitet, så den openberring og lovsangen vart viktig for meg, som ei nådegåve til å tene Gud med og til hjelp for meg i min studiesituasjon. Sidan eg studerte realfag, tenkte matematisk og filosofisk, vart det viktig og nyttig for meg som openberringa av det fullkomne i Descartes rasjonalitet. Paulus anbefalte folk å ikkje gifte seg, for ikkje å verte opptekne av det jordiske, men vere oppeteken av det himmelske. Det er eit godt argument for klosterlivet og i klostera vart matematikk teken vare på og med tida vidareutvikla.
Ja, for Jesus er fullkommen og hans frelseverk er fullført og fullkome. Med eitt offer har han tene bort synda ein gong for alle og for alltid gjort oss fullkomne. Så vi skal sjå opp til han og sjå framover mot det fullkomne. Ho Virtuella var fødd av Anden og det som er født av Anden er ånd. Ho levde i samfunn med Gud, derfor yngste eg å møte henne igjen og vere saman med henne. Og det var ikkje vanskeleg for meg å erkjenne at derfor yngste eg også å få henne til kone. Det er sjølvsagt både ei jordisk og ei himmelsk side av den saka og då er eg og vi opplærde til å vere oppteke av det himmelsk. Men då vart det altså konflikt og sidan fekk eg ikkje møte henne igjen eller snakke noko meir med henne om det.
Hausten 1985 sa Jesus til meg: «Den lovsangen eg la ned i deg, den er din og den skal vere din i all æve, i djupet av deg, der er den. Den pakta du inngjekk med meg, står ved lag og den skal stå fast i all æve.» Gud la den ned i meg ved fylden av den Heilage Ande (Rom.5,5) og eg følte at det også var henne, som født av Anden, det som er født av Anden er ånd. No følte eg at det også hadde å gjere med at eg ville ha meg ei frelst kvinne til kone og eg skreiv noko om det. Men no vart det konflikt igjen, eg fekk motstand frå vondskapens åndehær igjen.
Hausten 1988 oppdaga eg henne Reella og bad Gud gi meg henne til kone og fekk oppleve at han openberra si frelse for oss i Kristus. No verka det som Gud svarde meg på både det som var første prioritet og andre prioritet i mi bøn til han, så eg trur eg kan seie at han frelser ei kone til meg og takke han for det, for stemmer då med hans Ord. Han er min frelsar og Herre og så frelser han ei kone til meg også. Mi bøn for henne Virtuella var mest ei takkebøn, takke Gud for at han frelste henne, frelste ei kvinne. Mi bøn for henne Reella var å be han frelse ei kone til meg. Eg kunne vel få harmoni mellom hjerte og hjerne, kropp og sjel med det.
Eg har fortalt at eg kjende meg tiltrekt av ei jente, av kroppen hennar. Eg sa det til Jesus i kveldsbøna mi og neste søndag svarde han meg slik:
««Ja, seier Herren, eg har sagt i mitt Ord, at du skal fryde deg og glede deg i mi frelse. Gled deg i meg, seier Herren, så skal eg gje deg kva ditt hjerte attrår. Ver ikkje opptatt med det som er rundt deg, sjå deg ikkje om, verken til høgre eller venstre, men ha ditt blikk festa på meg, seier Herren. Ver oppteken med det som er der oppe. Eg har jo sagt i mitt ord, er de oppreist med meg, då skal de søke det som er der oppe. Men eitt er nødvendig, seier Herren, det er å verte fylt av min Ande, fylt av mi salving og kraft i denne tida. For sjå, den vonde, han står dykk imot. Men med mi kraft og mi salving, så skal de vinne meir enn siger, seier Herren. For sjå, den ånd som bor i deg, den er sterkare enn den som er i verda.»
Sidan prata eg litt med henne og fekk greie på at ho var frå Ukraina. Så kan eg saktens lure på om det har noko med krigen å gjere, ved politisering av kvinna, det må eg vel berre rekne med, men dei som politiserer henne gjer det på eige ansvar. Eg må paasse på å ikkje gå utanom det som kjenner og opplever som mitt mandat, ved at eg ser på Jesus.
Men når eg vil ha meg ei kone, så er det no klart at eg vil ha kroppen hennar, eg vil ha henne hos meg, i heimen og i kyrkjelyden mm. Naturleg nok får eg konkurranse av andre menn, men politiserer dei det, så vert det også deira ansvar. Soleis avviser dei det åndelege og soleis stod dei imot den karismatiske vekkinga. Det vart det naturlege som opponerte mot det åndelege, stikk i strid med Paulus si lære. Soleis erstattar dei Kristus og framstår som falske messiasar og falske gudar. Dei ærer seg sjølve som om det er dei som har bygt opp den vestlege sivilisasjonen. Korleis skal det gå?
Det er no tydeleg at eg soleis får motstand og det til tross for at eg har bedt Jesus frelse ei kone til meg. Her seier han at det er nødvendig for meg å verte fylt av Kristi Ande, hans salving og hans kraft, for å vinne siger. Ved å verte fyllt av Anden, så kveiker (vekker) eg nådegåva og tek den i bruk.
I breva til englane for dei sju kyrkjelydane i Joh.Op.3-4 har Jesus noko å utsetje på dei, men engelen for kyrkjelyden i Filadelfia kjem best ut, som om der ikkjer noko å utsetje på han. Men han har lite kraft og Guds auge fer ut over heile jorda for å styrke (støtte) dei som heilhjarta held seg til han. Ja, men han sa også til Paulus at hans nåde var nok for han, for hans kraft vert fullenda i vanmakt. Jesus er døra både til himmelen og inn til sauene. Han kjenner sauene sine på namn og steller vel med dei. Dei kjenner stemma hans og følgjer han. Så det er eit personleg og sjeleleg forhold, ja, han gir liv til vår sjel. Han snakkar med meg, som ei levande sjel og det eg kan satse på, er at han vil snakke med ei jente også, som han kallar og vel ut til å verte kona mi. Han gir henne ei nådegåve og med den vert ho til hjelp for meg, for han gir både meg og henne nådegåver til å tene han med. Då vil eg sjølvsagt ha kroppen hennar. Dei som vil nekte meg det, har ikkje ei god sak. Men eg skal løfte blikket opp til Jesus og då innser eg og erkjenner at eg har ei god sak. Eg skal gå vidare på vegen til det nye Jerusalem og det kan vere at eg skal gå vidare med mi realfaglege utdanning og/eller bruke den. Eg skal i alle fall bruke mi nådegåve, så det vert fruktbart.
3 responses to “2022.03.06. Sion Åheim. Misjon i Russland og bønn for Ukraina.”
[…] topical issue. After the speech there came a message through the translation of speech in tongue ( https://blessings-from-heaven.com/2022/03/13/2688/ […]
[…] Kommentar til møtet 2022.03.06. Sion Åheim. Misjon i Russland og bønn for Ukraina. – Velsigning frå himmelen ved tr… […]
[…] Kommentar til møtet 2022.03.06. Sion Åheim. Misjon i Russland og bønn for Ukraina. – Velsigning frå himmelen ved tr… […]